Steinfaget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Steinfaget eller steinhoggerfaget, også skrevet stenhuggerfaget, omfatter utvinning og bearbeiding av naturstein til halvfabrikata som blokker eller skiferplater, eller til ferdige produkter som monumenter, belegningsstein eller elementer for bygningsformål. Steinfagarbeidere eller steinhoggere er håndverkere som arbeider manuelt eller med maskiner for å utvinne og bearbeide stein.[1] Arbeidet i steinbransjen og steinindustrin omfatter en rekke teknikker og foregår gjerne i steinbrudd eller inne på verksteder. Stein er det eneste naturmaterialet som varer over svært lang tid, og bruk av stein til minnesmerker eller som byggematerialer har eldgamle tradisjoner.

Ved utgangen av 2015 var det i Norge elleve personer som hadde status som steinhuggermester.[2]

Steinhoggerfaget i Norge[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Steinhogger i arbeid under restaureringen av Nidarosdomen i Trondheim. Foto fra 1954.

Tidligere var steinhoggeren ofte en vandrende og høyt aktet håndverker. Dyktige steinhoggere var etterspurt og ble gjerne hentet langveis fra til kostbare og prestisjetunge byggeprosjekter i stein. Steinhoggerfagene i Norge ble underlagt lærlingloven i 1957, og var den gang inndelt i de fire grenene finsteinhugger, kantsteinhugger, gatesteinhugger og steinsliper.

Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]

Bryting av larvikitt i steinbruddet ved Klåstad i Larvik i Vestfold.
Brolegger i Solheimsgata i Oslo 2011.

Idag er opplæringen inndelt i bruddvirksomhet, skiferindustri, bearbeidingsindustri og montering, med fordypning i ett av områdene.

Steinbransjen er i dag høyt mekanisert og konkurrerer på et internasjonalt marked. Den søker å oppfylle de behov og krav som samfunnet stiller til forskjellige steinprodukter. Blant annet er behovet for å tilføre produktene et håndverksmessig preg stadig økende.

Bransjen består av mange små og mellomstore bedrifter som er spredt utover landet. Steinfagarbeidere deltar i hele produksjonsprosessen. De tar ut råblokker i steinbruddene, deltar i de forskjellige bearbeidingsprosessene som produktutformingen krever og monterer til slutt det ferdige produktet.

Det å ha oversikt og innsikt i en så vidt omfattende produksjonsprosess stiller store krav til fagarbeideren. Steinindustrien har tradisjon for høye kvalitetskrav. Ny teknologi og skjerpede krav til kvalitetssikring øker behovet for etterutdanning og oppdatering av fagarbeiderene, da de stadig blir stilt overfor nye utfordringer.

Steinindustrien og naturen[rediger | rediger kilde]

Steinindustrien foretar store inngrep i naturen. Steinfagarbeideren må derfor forstå hvilke konsekvenser steinproduksjonen har for miljø- og naturressurser og kunne utføre arbeidet slik at skadevirkningene blir minst mulige.

Opplæring og videreutdanning[rediger | rediger kilde]

Steinfagarbeidere kan ta videre utdanning på teknisk fagskole eller høyskole for å bli ingeniør, arkitekt eller sivilingeniør. Det vil også være mulig å supplere fagutdanningen i utlandet, spesielt i Italia, Tyskland og Frankrike som har lange tradisjoner i faget.

Opplæringen i særløp for steinfaget skal gjøre lærlingen i stand til å utføre ulike typer arbeidsoperasjoner fra utvinning, bearbeiding og montering av ulike steintyper. Steinfaget er et gammelt håndverksfag med lange tradisjoner, men som hele tiden er under utvikling med bruk av ny teknologi og avanserte maskiner. Steinfaget har en økende internasjonal konkurranse hvor krav til effektivitet og kvalitet er økende.

Utfordringer[rediger | rediger kilde]

Byggeprosjekter både i forbindelse med veier, broer og offentlige områder setter stadige strengere krav til estetikk og riktig bruk av steinmaterialer. De strenge toleransekravene som forlanges i dag, gjør at fagarbeideren stadig blir stilt overfor nye utfordringer som igjen gjør at yrket blir spennende og utviklende.

Steinfagarbeideren må jobbe sammen med andre yrkesgrupper ute på byggeplasser for å sikre gode løsninger på de ferdige produktene, dette gjør at tverrfaglig samarbeid må settes i fokus gjennom hele opplæringen. Opplæringen skal gi grunnleggende praktisk opplæring i alle deler av faget. Det stilles strenge krav til nøyaktighet, og arbeidsoppgavene krever evne til å arbeide selvstendig etter prosedyrer, tegninger og beskrivelser. Fagarbeideren skal være bevisst i forhold til kritisk og faglig vurdering av steinmaterialer slik at de kan utnyttes på en best mulig måte miljømessig og økonomisk.

Opplæringen skal legges opp slik at man gjennom praktiske ferdigheter får en bedre forståelsen av nødvendig teori i forbindelse med utførsel av praktiske oppgaver.

Fjell- og bergverksfag[rediger | rediger kilde]

Fjell- og bergverksfag omfatter utvinning av mineralske råstoffer og andre naturressurser, boring, sprenging og arbeid i berggrunnen. Fjell- og bergverksarbeidere jobber med konstruksjon av tomter, veier og tunneler, samt mineraluttak fra fjell.[3] De arbeider anleggsbransjen og bergindustrien (bergverk). Gruvedrift omfatter uttak avt malmer, mineraler og kull fra fjellet.


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Stonemasonry – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons