Startkontroll

Bryter for startkontroll i midtkonsollen på en Porsche 918 RSR.

Startkontroll (engelsk: launch control) er en form for elektronisk styring som optimerer akselerasjonen til et kjøretøy fra stillestående, og er trolig mest kjent fra bruk i sportsbiler for å få maksimal akselerasjon uten hjulspinn.

Virkemåte

Startkontroll fungerer ved hjelp av et elektronisk gasspådrag og et dataprogram. Programvaren regulerer akselerasjonen basert på motorspesifikasjoner for å sikre at bilen akselerer jevnt og så raskt som mulig slik at man unngår hjulspinn på drivhjulene, motorfeil på grunn av for høyt turtall eller problemer med kløtsj og girkasse. I raserbiler hvor startkontrollere er tillatt er denne bare nyttig ved stillestående start, og etter at bilene har komt opp i en viss hastighet blir programvaren deaktivert.

Motivasjon

Raserførere har svært kort tid til å reagere på startsignalet under løpene, og høy motoreffekt, girkasse og drivhjul kan ikke med letthet styres optimalt av selv de mest erfarne rasersjåførene.

Historie

Utvikling innen elektronikk i 1980-årene gjorde mulig å utvikle startkontrollere.

I 1985 kjørte Formel 1-bilen Renault RE60 med en diskettstasjon ombord som lagret informasjon om bilen mens den kjørte rundt på banen slik at ingeniørene kunne ta denne ut ved depotstopp for å analysere detaljerte data om bilens oppførsel. Senere gjorde telemetri det mulig å sende data over radio mellom depotet og bilen. Økt bruk av elektronikk i bilene gjorde at ingeniørene kunne endre og overvåke forskjellige innstillinger mens bilene var ute og kjørte ved hjelp av toveis telemetri.

Noen eksempler på elektroniske hjelpemidler for førerne var halvautomatisk girkasse, blokkeringsfrie bremser (ABS), antispinn og aktiv fjæring. I 1993 hadde Williams-modellen FW15C alle disse hjelpemidlene. Trenden fikk imidlertid en brå slutt da FIA forbød disse hjelpemidlene for 1994-sesongen med begrunnelse at de i for stor grad hadde redusert viktigheten av førerens kjøredyktighet. Toveis radiokommunikasjon ble også forbudt, men kom etter kort tid tilbake ettersom FIA fant ut at det var vanskelig å analysere motorene for å lete etter skjult kode som potensielt kunne være mot reglene.

Helautomatiske girkasser, antispinn og startkontroll ble tillatt igjen i Formel 1 fra Spanias Grand Prix i 2001, men 2004- og 2008-sesongen ble disse igjen forbudte for å redusere kostnadene for å være konkurransedyktige i Formel 1.

Bruk i motorsykler

Motorsykler til bruk på offentlig veg har vært utstyrte med forskjellig varianter av utstyr for å balansere motorens effektkurve i henhold til sjåførens ønsker. Konkurranseførere kaller dette for holeshot. Rasersykler har i økende grad fått teknologi som endrer på fjæringen for å gi sykkelen en lavere profil og bedre aerodynamikk.

I motocross brukes mekaniske holeshots for å midlertidig komprimere forhjulsopphenget før løpsstart.

Andre bruksområder

Akselerasjonskontroll er en lignende form for styring som regulerer akselerasjonen under kjøring generelt (inkludert akselerasjon fra annet enn stillestående), og kan for eksempel optimaliseres på parametre som raskest mulig akselerasjon, lavest mulig drivstofforbruk eller ulike profiler.

Galleri

• 
  Midtkonsoll hvor bryter for startkontroll (launch) kan sees nede til venstre
• 
  Bilde førerhuset i en Ferrari FXX. Startkontroll kan sees midt i midtkonsollen.
• 
  Toyota Formel 1-ratt med knapp for startkontroll til venstre på midten
• 
  Caterham Formel 1-ratt med knapp for startkontroll nederst

Se også

• Kvikkskifter
• Girskiftelys