Hopp til innhold

Stanley A. McChrystal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Stanley McChrystal»)
Stanley A. McChrystal
Født14. aug. 1954[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Fort Leavenworth
BeskjeftigelseArméoffiser, militær befalingshavende, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUnited States Military Academy
St. John's College High School
FarHerbert J. McChrystal
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avU.S. Army Special Forces
Utmerkelser
TroskapUSA
VåpenartUnited States Army
Militær gradGeneral (15. juni 2009), general[3]
KommandoerInternational Security Assistance Force
Deltok iGulfkrigen, Krigen i Afghanistan, Irak-krigen
IMDbIMDb

Stanley Allen McChrystal (født 14. august 1954) er general i United States Army og var øverstkommanderende for International Security Assistance Force (ISAF) og de amerikanske styrkene i Afghanistan (USFOR-A) fra 15. juni 2009 til 23. juni 2010. Tidligere, fra 2003 til 2008, var han sjef for Joint Special Operations Command, enheten bak operasjonen som tok livet av Abu Musab al-Zarqawi, lederen for Al-Qaida i Irak. I denne stillingen ble han imidlertid også kritisert for sin rolle i granskingen av «Pat Tillman friendly fire-episoden».

Privatliv

[rediger | rediger kilde]
Forsvarsminister Gates tildeler Defense Distinguished Service Medal til McChrystal på hans avtredelsesseremoni 23. juli 2010.

McChrystal er sønn av Mary Gardner Bright og Major General Herbert J. McChrystal Junior og han var det fjerde barnet i en familie på fem gutter og en jente, som alle hadde en militær karriere eller giftet seg med militære ektefeller. Hans eldre bror, oberst Scott McChrystal, er en pensjonert prest fra US Army. McChrystal giftet seg med sin kone Annie i april 1977. Paret har en voksen sønn, Sam.

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

McChrystal ble uteksaminert fra United States Military Academy (West Point) i 1976 og gikk deretter inn i tjeneste i USAs hær. Han tjenestegjorde blant annet i Sør-Korea i 1981.

Gulfkrigen

[rediger | rediger kilde]

I 1990 ble McChrystal overført til hærens spesialstyrker og knyttet til Joint Special Operations Command som er en del av U.S. Army Special Operations Command. Han gjorde deretter tjeneste i Saudi-Arabia under Gulfkrigen.

Karriere som general

[rediger | rediger kilde]

Mens han var nestkommanderende for den 82. luftbårne divisjon, ble McChrystal 1. januar 2001 utnevnt til brigadegeneral.

Ved starten av Irak-krigen i mars 2003 gjorde han tjeneste i det amerikanske forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon som medlem av Joint Chiefs of Staff.

Øverstkommanderende for JSOC

[rediger | rediger kilde]
Emblemet til Joint Special Operations Command

McChrystal var sjef for Joint Special Operations Command (JSOC) i 5 år fra 2003. Som sådan holdt han en svært lav profil i offentligheten fram til juni 2006, da styrkene hans tok livet av Abu Musab al-Zarqawi, Al-Qaidas leder i Irak.

Blant JSOC-styrkenes tidlige vellykkete operasjoner var pågripelsen av Saddam Hussein i desember 2003. McChrystal ble forfremmet til generalløytnant i februar 2006.

McChrystals «Zarqawi-enhet», Task Force 6-26, ble kjent for sine forhørsmetoder, særlig i leiren Camp Nama, hvor de ble anklaget for overgrep mot fanger. Etter at skandalen med overgrep og tortur mot fanger i Abu Ghraib-fengslet ble offentlig kjent i april 2004, ble 34 medlemmer av styrken gitt en reprimande.

Director, Joint Chiefs of Staff

[rediger | rediger kilde]

McChrystal ble ansett som en kandidat til å etterfølge general Bryan D. Brown som innehaver av kommandoen for U.S. Special Operations Command i 2007, og til å etterfølge general David Petraeus som kommanderende general for den multi-nasjonale styrken i Irak[4] eller admiral William J. Fallon som kommandoinnehaver for U.S. Central Command i 2008. Alle disse er stillinger som innebærer status som firestjerners general.

I stedet ble McChrystal nominert av president Bush til å etterfølge generalløytnant Walter L. Sharp som nestleder («director») for Joint Chiefs of Staff i februar 2008. Dette er en stilling med rang av 3-stjerners general, noe McChrystal som generalløytnant på dette tidspunkt allerede innehadde.

Senatets godkjennelse av utnevnelsen, som i mange tilfeller er ren rutine, ble trukket i langdrag av medlemmer av forsvarskomiteen som ønsket mer informasjon om den angivelige mishandlingen av fanger begått av enheter fra spesialstyrkene i Irak og Afghanistan under kommando av McChrystal.[5] Etter lukkete møter med McChrystal bekreftet forsvarskomiteen hans fornyete utnevnelse til generalløytnant i mai 2008, og i august 2008 fikk han så den nestlederstillingen han var nominert til i den militære sjefsnemnd (Joint Chiefs of Staff).

Øverstkommanderende for styrkene i Afghanistan

[rediger | rediger kilde]
President Obama mottar McChrystal i Det Ovale Kontor i mai 2009.

I og med Senatets godkjennelse den 10. juni 2009 av at McChrystal ble gitt kommandoen over både USAs og NATOs styrker (ISAF) i Afghanistan, ble han også forfremmet til full general (4 stjerner). Kort etter at han overtok kommandoen startet Operasjon Khanjar. Dette innebar både den største offensive operasjonen og innledningen til måneden med de største tapstallene for NATO-styrkene, siden invasjonen i 2001.

McChrystal sendte en 66-siders rapport til USAs forsvarsminister Robert Gates, der han tok til orde for å sende større militære styrker til Afghanistan, samtidig som han ga uttrykk for at «vi kommer til å vinne». Rapporten ble kjent for offentligheten 20. september 2009.[6] McChrystal advarte om at krigen kunne bli tapt om man ikke sendte flere soldater, men rapporten konkluderte med forsiktig optimisme: «Selv om situasjonen er alvorlig, er suksess fortsatt mulig å oppnå.»[7]

At McChrystal lot sine anbefalinger til forsvarsministeren tilflyte offentligheten ble kritisert som et «enestående» forsøk fra en general på å framtvinge en beslutning fra en president, og enkelte i Kongressen oppfordret president Obama til å gi McChrystal sparken for å ha offentliggjort rapporten. Medlem av Representantenes hus, Dennis Kucinich, ga uttrykk for det syn at generaler er «underordnet presidenten, som er den øverste befalshaver. Han er sjefen. Og når generaler begynner å gi råd offentlig om hva presidenten bør gjøre, bør de ikke være generaler lenger.»[8]

Avgang som øverstkommanderende etter artikkel i Rolling Stone

[rediger | rediger kilde]

I en artikkel med tittelen The Runaway General skrevet av freelance­journalisten Michael Hastings, som ble publisert i bladet Rolling Stone 25. juni 2010, gjorde medlemmer av McChrystals stab narr av regjeringens representanter, inkludert visepresident Joe Biden, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren James L. Jones, USAs ambassadør i Afghanistan Karl W. Eikenberry, og Richard Holbrooke.[9] McChrystal ble kalt inn på teppet i Det hvite hus 23. juni 2010 for å avgi forklaring, og i en pressekonferanse senere samme dag, gjorde president Barack Obama det kjent at han hadde avskjediget McChrystal.[10]

Post-militær karriere

[rediger | rediger kilde]

I 2010, etter å ha forlatt militæret, begynte McChrystal å undervise ved Yale University.

McChrystal er medgrunnlegger og partner for McChrystal Group LLC, et konsulentfirma med kontorer i Alexandria i Virginia. I november 2010 kunngjorde JetBlue Airways at McChrystal skal bli med i styret deres.[11]

McChrystals biografi, My Share of the Task, ble publisert av Penguin Group den 7. januar 2013. Selvbiografien var egentlig planlagt å komme ut i november 2012, men ble forsinket på grunn av sikkerhetsgodkjenning som kreves av det amerikanske Forsvarsdepartementet.[12]

I 2014 gav McChrystal sin støtte til Seth Moulton fra Massachusetts til den amerikanske Kongressen.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Stanley McChrystal, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Stanley-McChrystal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.citadel.edu[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20201089950, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ Klein, Joe (5. mars 2008), «Who Replaces Petraeus?», TIME Swampland, http://swampland.blogs.time.com/2008/03/05/who_replaces_petraeus 
  5. ^ Dreazen, Yochi J. (1. mai 2008), «Lawmakers Hold Up a Top General's Nomination», The Wall Street Journal, http://online.wsj.com/article/SB120959895479257747.html#printMode 
  6. ^ «Washington Posts dekning av general McChrystals 66-siders rapport» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. april 2010. Besøkt 23. juni 2010. 
  7. ^ New York Times' dekning av McChrystals rapport
  8. ^ The Hill, December 26, 2009, "Kucinich: Generals Who Spoke Publicly on Afghan Strategy Should Lose Jobs" http://thehill.com/blogs/blog-briefing-room/news/73623-kucinich-generals-who-spoke-publicly-on-afghan-strategy-should-lose-their-jobs?tmpl=component&print=1&page=
  9. ^ Michael Hastings (22. juni 2010):The Runaway General Arkivert 15. desember 2010 hos Wayback Machine.. Rolling Stone.
  10. ^ Helene Cooper, Thom Shanker og Dexter Filkins (23. juni 2010): Obama Relieves McChrystal of Command. The New York Times.
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. november 2014. Besøkt 7. juli 2021. 
  12. ^ [1]
  13. ^ [2]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]