Stadsbygd prestegård
| Stadsbygd prestegård | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Rissa | ||
| Kart | |||
 Stadsbygd prestegård 63°29′48″N 10°00′41″Ø | |||
Stadsbygd prestegård, også kjent som Alshaug (alternative skrivemåter Elshaug, Elvshaug eller Walshaug) prestegård, er prestegården på Stadsbygd i Indre Fosen kommune i Trøndelag. Navnet skriver seg fra førkristen tid og stammer trolig fra Olveshaugen, som var en stor gravhaug like sørvest for den nåværende kirka. Prestegården er fortsatt i bruk av prosten i Fosen prosti.
Bygninger
[rediger | rediger kilde]Prestegården består i dag av følgende bygninger:
- "Gulstua" – Består av de to dagligstuene fra den tidligere prestboligen i Stadsbygd som ble bygd på slutten av 1500-tallet, men flyttet til sin nåværende plassering i 1730. Bygningen er laftet i en høyde og kledd utvendig med liggende panel.
- Hovedbygningen – Laftet trønderlån i to høyder kledd med stående panel utvendig. Over inngangsdøren inn mot tunet er et rikt utsmykket toppstykke i rokokkostil med inskripsjon av byggeår (1769) og initialene etter sogneprest Christian J. Hvedding og hans kone Elisabeth Manzin som var ansvarlig for byggingen. I 1978 ble det foretatt arkitektoniske endringer av interiøret for å gjøre boligen mer tjenlig som prestebolig. Pr. i dag er grunnplanet hovedsakelig intakt.
- Driftsbygningen – Stor vinkelformet bygning i bindingsverk med muret steinfjøs. Bygd i 1883.
- Stabburet – Laftet i halvannen høyde. Bygd rundt 1890.
- Forpakterboligen – Bygd i 1906.
Pr. i dag er hovedbygningen, "Gulstua" og stabburet, samt eksteriøret til driftsbygningen fredet.
Tidlig historie
[rediger | rediger kilde]I 1589 ble Stadsbygd lutherske menighet (Ecclesia Stadsbygdiensis ) etablert som følge av at 55 bønder bli enige med den nye lutherske kirken om å bygge og vedlikeholde kirken og prestegården, samt lønne en prest. Ca. 1600 flyttet Johannes Mikkelsøn inn på den daværende prestegården som lå i tilknytning til gammelkirka som var i bruk mellom 1657 og brannen 20. oktober 1837. Rundt 1730-tallet ble de to dagligstuene fra den gamle presteboligen flyttet og satt opp på den nye prestboligtomta. Denne bygningen er i dag lokalkjent som Gulstua og regnes som en av Rissa kommunes eldste bygninger.
Da Christian Jensen Hvedding (1731–1802) ble prest i bygda i 1767 gikk han og hans velstående hustru kjøpmannsdatter Elisabeth Johansdatter Mantzin i gang med byggingen av en ny og større hovedbygning på den nåværende prestegården. To år senere sto den nye hovedbygningen klar med 24 rom fordelt over to etasjer og 500 m². På 1800-tallet hadde eiendommen et areal på tilsammen 3700 dekar. På det meste var det 16 husmannsplasser på eiendommen. Rundt overgangen til 1900-tallet ble deler av jorda og skogen solgt, og prestegården består i dag av 200 dekar dyrket jord og 100 dekar skogmark.
Andre hendelser
[rediger | rediger kilde]- 1833 – Bygdas kornmagasin settes opp på prestegården.
- 1840 – Kommunestyret vedtar at det skal opprettes bibliotek. Stadsbygd Prestegjelds Almuebibliotek blir satt i drift på gården 1. april 1841.
- 1864 – Prestegården eier det første jordstykket som blir drenert med teglrør i bygda.
- 1887 – Skikken med juletre blir for første gang tatt i bruk på Stadsbygda. Det skjer i storstua i Prestegården.
- 1944 – Som følge av tyskernes okkupasjon av Lebesby alders- og sykehjem den 2. november blir pasienter og personalet evakuert. Sammen med andre eldre fra Finnmark som Finnemisjonen hadde skaffet oppholdsted til ble de evakuerte fraktet med skip til Hammerfest og deretter via Tromsø og ned til Trondheim med Hurtigruten. Presten i Stadsbygd har overlatt prestegården til de evakuerte og i løpet av kort tid blir 53 pasienter innkvartert på gården. Dette samarbeidet mellom presten og Samemisjonen la senere grunnlaget for institusjonen "Brålia" på Byneset i Trondheim.
Prestegårdshagen
[rediger | rediger kilde]Det var utover 1720-åra at hageanlegget begynte å ta form. Prost Mikael Stub, som ble innsatt som sogneprest i bygda i 1721, plantet flere ask og eiketrær i prestegårdshagen og på kirkegården for å forbedre omgivelsene. To av disse eiketrærne (tvillingeikene) ble fredet i kongelig statsråd i 1924 men ble tatt av storm i 1975. To av askene derimot står fortsatt i dag.
I de følgende årene etter prost Stubs tiltredelse ble hagen ivaretatt og utover 1760-70-tallet besøkte biskop Johan Ernst Gunnerus prestegården en rekke ganger. Den store interessen han hadde for naturen og spesielt floraen, er nok en viktig årsak til alle besøka hans på bygda. I perioden 1810–12 fikk daværende prost Hans Nicolai Rønne kjørt inn 1000 lass god matjord på området for å anlegge dagens park-lignende hagen. Rønnes hageplan var tydelig inspirert både av fransk og engelsk hagearkitektur med spaserganger og et vell av rosetrær og andre prydbusker. Gamle skrifter forteller hvor vakker hagen var på 1800-tallet, og Rønne selv har beskrevet hagen som «Et Paradis og en Edens hage» i et brev han sendte til broren i Danmark.
I 1917 overtok Christen L. Dahler som sokneprest i Stadsbygd. Sammen med kona Gudrun gjorde han en stor innsats for å bevare embetsboligen fra og å gjøre i stand hagen ved å plante massevis av roser og stauder.
I de seneste årene har lokale ildsjeler arbeidet med å sette i stand det gamle hageanlegget. Blant annet er det anlagt et stort område med over 70 ulike plantesorter som alle er merket med navn og historikk.
Prestegårdshagen er i dag åpen for publikum.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bjorvatn, Torbjørn Diakoni i Lebesby siden 1915
- Sand, Sølvi (2008) Artikkel om prestegårdshagen i Adresseavisen Arkivert 9. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Oversikt over historiske hendelser i Stadsbygd
- Natur og kulturstier i Rissa kommune[død lenke]
- Stadsbygd prestebolig i Rissa[død lenke]
- Stadsbygd prestegård naturminne hos miljøstatus.no
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Opplysningsvesenets fond
- (no) «Stadsbygd prestegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) Stadsbygd prestegård, Rosehagen Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.