St. Franciskus Xaveriussøstrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marias Minde, Bergen
Marias Minde med Vår Frue kirke

St. Franciskus Xaveriussøstrene (formelt navn Den Norske Søsterkongregasjon av Den Hellige Franciskus Xaverius, forkortes S.F.X) er en kvinnelig katolsk kongregasjon, stiftet i 1901. Den har navn etter den spanske misjonæren Frans Xavier (1506-1552, latin: Franciscus Xaverius), en av Jesuittordenens medgrunnleggere. Kongregasjonen er unik i den forstand at den ble stiftet i Norge. Den har ikke rekruttert nye medlemmer siden 1960-tallet og hadde ved utgangen av august 2020 ett gjenlevende medlem.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for opprettelsen av kongregasjonen var arbeidet som franske ordenssøstre fra kongregasjonen Les Religieuses Zelatrices de la Ste Eucharistie utførte i Bergen fra 1888. De bodde i prestegården til St Paul katolske menighet, og drev hjemmesykepleie og undervisning i menighetsskolen. I 1891 vendte de tilbake til Paris, og ble erstattet av 5 fransiskanersøstre fra Luxembourg. I 1896 opprettet de St. Antonius' hospital i Stavanger, og i 1898 et provisorisk hospital i Bergen. I 1899 ble et nytt hospitalbygg ferdig ved siden av St Paul kirke, og fikk navnet St. Franciskus hospital, etter jesuittpateren Frans Xavier. Det hele så ut til å falle sammen da biskopen av Luxemburg i 1899 kalte søstrene tilbake til sitt hjemland. Den norske biskopen, Johannes Olav Fallize, satte igang med å få opprettet en egen norsk kongregasjon, slik at man ikke lenger var avhengig av godvilje fra utlandet.

Opprettelsen[rediger | rediger kilde]

19. mars 1901 opprettet biskop Fallize kongregasjonen, med moder Bonaventura som superior, og to andre søstre. De overtok raskt arbeidet på skolen, og fra 1902 drev de hospitalet i Stavanger, som ble omdøpt til St Franciskus' hospital.

Arendal[rediger | rediger kilde]

I 1910 hadde biskop Fallize planer om å opprette en katolsk menighet i Arendal, og han kjøpte et hus på Tyholmen som kunne bygges om til hospital. Flere av søstrene reiste dit, og i 1911 ble hospitalet innviet, også det under navnet St. Franciskus hospital. Dette var det første fullt utstyrte sykehus i Arendal. Det ble også opprettet en katolsk skole, St. Franciskus skole, som ble drevet av søstrene.

Bergen[rediger | rediger kilde]

I Bergen drev søstrene Florida sykehus fra 1901. Lokalene er senere blitt leid av Bergen kommune som bl.a. har drevet sykehjem der. I 2012 ble landets første katolske gymnas, St. Paul gymnas, etablert på Florida og etter total rehabilitering av det gamle sykehuset ble det høsten 2014 tatt i bruk som skoleanlegg med kapasitet for inntil 270 elever.

I 1913 døde den katolske presten Erik Wang. Han hadde kjøpt eiendommen «Nyland» i Ytre Sandviken for en gave fra fru Talborg Cady de Navacelle, og testamenterte denne til kongregasjonen for at de skulle kunne bygge et hvilehjem der. Det skulle ta lang tid å fullføre, men i 1953 ble arbeidet påbegynt og i 1956 sto deres nye hus, «Marias Minde»[2]. og Vår Frue kirke ferdig. Det er i dag bolig for søstrene.

Haugesund[rediger | rediger kilde]

Et nytt hospital, også dette kalt St. Franciskus' hospital, ble åpnet i Haugesund i 1926. Det viste seg at det ikke var lett å drive det, da mange var svært skeptiske til den katolske kirke. Men ettersom folk ble kjent med søstrene ble hospitalet mye brukt, og ved moder Bonaventuras begravelse i mai 1940 var det stort oppmøte fra byens borgere.

Andre steder i Norge[rediger | rediger kilde]

Hønefoss ble det i 1935 åpnet enda et hospital, som var det eneste i Hønefoss og omegn. Søstrene har også hatt virksomhet på Voss, der de fikk en tomt som testamentarisk gave etter Lars Eskeland (1867-1942).

Utlandet[rediger | rediger kilde]

Den katolske biskopen i Norge Johannes Olav Smit, virksom i Norge 1922-1928, brukte sine forbindelser i Nederland til å opprette et postulanthus der, det vil si en utdanningsinstitusjon for nye søstre. Det fikk navnet St. Olavshuis etter Olav den hellige. Senere ble det opprettet to postulanthus i Tyskland og et i Irland.

Overtakelse av sykehusene[rediger | rediger kilde]

Fra slutten av 1960-tallet og utover i neste tiår ble alle de private sykehusene tatt over av det offentlige helsevesen. Dette betydde en omstilling både for St. Franciskus Xaveriussøstrene og for andre kvinnelige kongregasjoner som virket i Norge. En konsekvens er at St. Franciskus Xaveriussøstrene ikke rekrutterer nye medlemmer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Navneliste
  2. ^ Katolsk.no - St. Paul menighet i Bergen (Lest 2. september 2020)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]