Johannes Olav Smit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Johannes Olav Smit (født 19. februar 1883 i Deventer, erkebispedømmet Utrecht, død 22. juni 1972 i Roma) var apostolisk vikar for Norge 19221928.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt ordinert til prest i 1906 utførte han videre studier i bibelvitenskap i Roma. Han virket deretter som prest i Nederland i noen år, inntil han ble professor ved presteseminaret i Rijsenburg (19131922).

Biskop i Norge[rediger | rediger kilde]

23. mars 1922 ble han utnevnt til apostolisk vikar for det apostoliske vikariat Norge. Han ble bispeviet i Deventer 29. juni samme år, med tittelen titulærbiskop av Paralus. Biskop Smit kom til Norge 4. oktober 1922, og ble høytidelig innsatt i embetet i St. Olav kirkes prestegård i Oslo fire dager senere. Han tok da navnet Olav etter Norges vernehelgen Olav den hellige.

I hans tid som apostolisk vikar kom han i konflikt med ordenssøstrene som drev sykehus. Det var pålagt en skatt på sykehusene, noen øre for hvert døgn en seng ble benyttet. Biskop Smit ønsket å øke denne skatten, og pådro seg dermed søstrenes vrede.

Han vervet kraftig for støtte for den norske katolske kirke i sitt hjemland Nederland, blant annet ved hjelp av tidsskriftet Uit het land van St. Olav.

Deretter oppsto en skandale rundt ham, som han selv ikke var skyld i. En svensk konvertitt ble forelsket i ham, og på et tidspunkt kom hun seg inn i St. Olav kirkes bispegård mens biskopen var der og begynte å kle av seg. Biskopen måtte hoppe ut av et vindu for å unngå henne, men han unngikk ikke at historien ble kjent på byen. Einar Rose skrev kort tid etter en kjent revyvise om tildragelsen.

Fra 1928 til 1972[rediger | rediger kilde]

11. oktober 1928 fratrådte biskop Smit sitt embete i Norge, og reiste til Roma, der han ble kannik i Peterskirken. Dette er et embete som gir en viss status, men som først og fremst er av seremoniell art.

I Roma skjedde det etter noen få måneder en ny skandale omkring ham – den forsmådde konvertitten - Gudrun Margerita Ramstad, av italienerne kalt la bionda Norvegese - reiste dit, og i Peterskirkens forhall rettet hun den 24. november 1929 en pistol mot ham. En annen av kannikene slo pistolen ut av hendene hennes, og hun ble raskt overmannet av vakter, men episoden utløste en rettskrise for den rett før opprettede Vatikanstaten, da man ikke ønsket å overlevere henne til de fascistiske myndighetene i Italia. Det viste seg at pistolen dessuten var både uladd og ikke avsikret, og de kirkelige myndigheter valgte derfor å avskrive hele saken med henvisning til at hun var i psykisk ubalanse.[1]

Biskop Smit var høyt skattet av pave Pius XII (som Smit skrev en biofrafi om) og av pave Johannes XXIII, som utnevnte ham til biskoppelig assistent til pavetronen. Han gjorde også en stor innsats for nederlandske pilegrimer til Roma.[2]

Biskop Smit er gravlagt på den tyske pilegrimskirkegård (Campo Santo Teutonico) i Vatikanstaten.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Jan Olav Smit og Hugh O'Flaherty: In our Father’s house. Saint Peter’s and the Vatican, Vatican Polyglot Press, Roma 1939.
  • Jan Olav Smit: Pastor Angelicus. Paus Pius XII, J.J. Romen & Zonen, 1949
  • Jan Olav Smit med Reinier Post: Naar Rome. Geïllustreerd handboek voor reizigers naar Rome 6e dr. Utrecht 1958
  • Jan Olav Smit og Hugh O'Flaherty: O Roma felix: Practical guide for walks in Rome, Verdesi, Rom 1959.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Willem Grossouw: Alles is van u, Gewijde en profane herinneringen, 1981, blz. 113
  2. ^ M.P.M Muskens, Friezen, Franken Nederlanders. Op bedevaart, voor studie, voor overleg in Rome. Een geschiedenis. een uitnodiging Rome, 1988, 85-86.

Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Johannes Olav Fallize 
Apostolisk vikar av Norge
Etterfølger:
 Olav Offerdahl