Støl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Stølhet
Gammel støl i Seljord

En støl er en melkeplass i utmarka som ligger nær nok til gården til at budeia kunne gå frem og tilbake. Det var derfor ingen bygninger for melkestell på en slik støl, men det var vanlig at kyrne ble satt inn i et sommerfjøs om natta. Ofte lå dette sommerfjøset i gjerdet rundt innmarka.

Var beitet eller melkeplassen så langt fra gården at det ikke var mulig å gå fram og tilbake hver gang det skulle melkes, ble melkeplassen en seter. Det var da oppført hus slik at budeia kunne overnatte.

Dette var typisk drift av ei seter som ikke lå alt for langt unna gården: Budeia gikk til setra om ettermiddagen, utførte kveldsmelkinga, overnattet, tok morgenmelkinga og gikk deretter hjem med melka i et melkespann. Så deltok hun i arbeidet hjemme på garden før hun igjen gikk til setra.

Stedvis ble betegnelsen støl brukt synonymt med seter, og artikkelens illustrasjon henviser til en slik lokalitet.

«Støl» kommer av gammelnorsk «stǫðull» som har samme rot som «standa» i betydningen et sted der kyrne står mens de blir melket. Ordet finnes i ulike dialektvarianter som støl, støyl, stule, stil og staule. I Sunnhordland brukes ordet som verb - dyrene «støler seg» når de samler seg for å drikke eller melkes. På Vestlandet, i Valdres, i øvre Hallingdal og Telemark brukes «støl» synonymt med «seter», også om såkalte fullsetre der det både er fast bosetting om sommeren og melken foredles på stedet til ost og smør. I Gudbrandsdalen og i Hedmark brukes tildels «stil» eller «stule» om selve setervollen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Reinton, Lars: Til seters. Norsk seterbruk og seterstell. Oslo: Det norske samlaget, 1969.