Sommerfjøs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sommerfjøs i Ny-Hellesund i Søgne i Kristiansand kommune i Agder fylke.

Et sommerfjøs er et fjøs for bruk om sommeren, for husdyr som går på beite i utmarka. Sommerfjøset er som regel plassert i gjerdet mellom utmark og innmark, og er først og fremst beregnet på melkekyr. Sommerfjøset var stedet der kuene ble melket i beitesesongen. Stedet der sommerfjøset sto ble ofte kalt stølen, melkeplassen. Sommerfjøs var særlig utbredt i de områdene av landet der en ikke drev setring.

Sommerfjøset hadde mange ulike navn ulike steder i Norge. I Nordhordland het sommerfjøset gardflor (gard = gjerde; flor = fjøs), i Vest-Agder het sommerfjøset buhus. (bu = bufe = husdyr). Betegnelsen sommerflor er også brukt i dette distriktet.

Sommerfjøset var knyttet til en eldre type jordbruk, der innmarka først og fremst ble benyttet til åkerbruk (korndyrking, seinere også potetdyrking), men også til slåtteng. Husdyra, også melkekuene, beitet hele sommeren i utmarka. Innmarka var omgitt av et gjerde (en gard, kunne kalles bøgarden) for at ikke husdyra skulle ødelegge åkervekstene og slåtteenga.

En viktig funksjon for sommerfjøset var at mest mulig gjødsel skulle samles slik at den kunne komme til nytte på åkrene. En gunstig plassering av sommerfjøset var da slik at dyra ble ført inn døråpningen som vendte mot utmarka, mens gjødselgluggen i motsatt ende av fjøset vendte mot åkermarka.

Sommerfjøset gikk ut av bruk de fleste steder midt på 1900-tallet, eller tidligere. Den viktigste årsaken var at kuene ikke lenger beitet i utmarka og at de minste brukene - de med en eller to kuer - forsvant.

Bruken av utmarksbeite og sommerfjøs forsvant da NRF-kua gjorde sitt inntog. Dette var ei ku som egnet seg til intensiv melkeproduksjon og var vanskeligere å håndmelke. Den nye kua var også større og passet ikke inn i de små sommerfjøsene. Den egnet seg heller ikke til å beite i bratte og steinete skråninger.[1]

Sommerfjøset var ofte bygd av gamle materialer, og svært få slike bygninger er bevart til i dag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Årbok for Sørfold. Sørfold Lokalhistorielag. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hilmar Stigum; Vår gamle bondekultur
  • Sørfold Lokalhistorielag: Årbok for Sørfold 2017 i artikkelen "Et sommerfjøs i Bonådalen".