Sommerfjøs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sommerfjøs i Ny-Hellesund i Søgne kommune i Vest-Agder.

Et sommerfjøs er et fjøs for bruk om sommeren, for husdyr som går på beite i utmarka. Sommerfjøset er som regel plassert i gjerdet mellom utmark og innmark, og er først og fremst beregnet på melkekyr. Sommerfjøset var stedet der kuene ble melket i beitesesongen. Stedet der sommerfjøset sto ble ofte kalt stølen, melkeplassen.

Sommerfjøset hadde mange ulike navn ulike steder i Norge. I Nordhordland het sommerfjøset gardflor (gard = gjerde; flor = fjøs), i Vest-Agder het sommerfjøset buhus. (bu = bufe = husdyr). Betegnelsen sommerflor er også brukt i dette distriktet.

Sommerfjøset var knyttet til en eldre type jordbruk, der innmarka først og fremst ble benyttet til åkerbruk (korndyrking, seinere også potetdyrking), men også til slåtteng. Husdyra beitet hele sommeren i utmarka. Innmarka var omgitt av et gjerde (en gard, kunne kalles bøgarden) for at ikke husdyra skulle ødelegge åkervekstene og slåtteenga.

En viktig funksjon for sommerfjøset var at mest mulig gjødsel skulle samles slik at den kunne komme til nytte på åkrene. En gunstig plassering av sommerfjøset var da slik at dyra ble ført inn døråpningen som vendte mot utmarka, mens gjødselgluggen i motsatt ende av fjøset vendte mot åkermarka.

Sommerfjøset gikk ut av bruk de fleste steder midt på 1900-tallet, eller tidligere.

Sommerfjøset var ofte bygd av gamle materialer, og svært få slike bygninger er bevart til i dag.

Litteratur[rediger | rediger kilde]