Spinalonga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Spinalonga
Τήνος
Utsyn over øya Spinalonga, halvøya «Store Spinalonga» bakenfor
Utsyn over øya Spinalonga,
halvøya «Store Spinalonga» bakenfor
Geografi
Plassering Kreta
Areal 0,085 km²
Høyeste punkt 750 meter
Administrasjon
Hellas
Hellas
Demografi
Befolkning Ubefolket
Plassering

Spinalonga (gresk: Σπιναλόγκα, offisielt navn Kalidon) er en gresk øy nordøst for Kreta som ligger ved inngangen til Mirabellogulfen. Selv om øya offisielt er blitt omdøpt til Kalidon kaller de fleste den fortsatt Spinalonga. Navnet Spinalonga betyr «lang torn».

Den ligger i nærheten av Spinalonga-halvøya («Store Spinalonga»), noe som ofte fører til forvirring da samme navn benyttes for begge. Opprinnelig var ikke Spinalonga en øy, men en del av Kreta. I løpet tiden under republikken Venezia ble området på kunstig vis hogget fri fra fastlandet av forsvarshensyn og en festning ble bygget på toppen av ruiner av en antikk akropolis i 1579. I løpet av venetiansk tid ble salt høstet fra saltpanner rundt om øya. Den ble også benyttet som koloni for spedalske tidlig på 1900-tallet. Øya er omtalt i litteraturen, TV-serier og i en kortfilm.

Navnets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Øya Spinalonga (Kalidon) øverst, halvøya «Store Spinalonga» nedenfor.

I henhold til venetianske dokumenter har navnet sin opprinnelse i det greske uttrykket stin Elounda (στην Ελούντα), i betydningen «til Elounda». Venetianerne kunne ikke forstå uttrykket slik at de gjorde forståelig via italiensk og kalt det for spina = «torn» og lunga = «lang», det vil sin «lang torn». Venetianerne ble inspirert av navnet på en øy i nærheten av Venezia som hadde det samme navnet, men som i dag er kjent som øya Giudecca.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den venetianske kartografen Vincenzo Coronelli rapporterte at Spinalonga ikke alltid hadde vært en øy, men en gang sammenknyttet med den tilstøtende halvøya Spinalonga. Han nevnte at i 1526 skar venetianerne av en del av halvøya og således skapte øya på kunstig vis. Grunnet sin strategiske plassering ble øya befestet fra tidlig av for å beskytte ankomsten til havnen ved oldtidens by Olous (i dag nedsunket, beliggende utenfor dagens by Elounda).

Olous, og følgelig området rundt, ble avbefolket på midten av 600-tallet på grunn av gjentatte angrep fra arabiske pirater i Middelhavet. Olous forble forlatt fram til midten av 1400-tallet da venetianerne begynte å konstruere saltpanner i de grunne og salte vannene i bukten. Av den grunn fikk regionen kommersiell verdi og ble befolket på nytt. Av denne årsak og med den økende tyrkiske trusselen, særlig etter at Konstantinopel falt for muslimene i 1453, økte piratangrepene og venetianerne besluttet å befeste øya.

I 1578 fikk venetianerne ingeniøren Genese Bressani til å planlegge øyas befestninger. Han opprettet blokkhus på de høyeste punktene på nord- og sørsiden, foruten også en festningsmur i ring langs kysten som stengte ute enhver for fiendtlig landsgang. I 1579 la Kretas italienske guvernør, provveditore generale Luca Michiel, grunnsteinen for festningsverkene som ble bygd over ruinene av en akropolis fra antikken. Det er to inskripsjoner som siterer denne hendelsen, en på tverrstangen over festningens hovedport, og den andre på festningsvoll på nordsiden av festningen. I 1584 innså venetianerne at forsvarsmuren var for lett å angripe av en fiende fra høyden rett ved og besluttet å styrke forsvaret ved å bygge nye festningsverk på toppen av høyden. Venetiansk ildgivning ville ha større rekkevidde og gjøre Spinalonga til en uinntakelig sjøfestning, en av de viktigste i Middelhavet.

Spinalonga, sammen med Gramvousa og Souda, forble på venetianske hender selv etter at resten av Kreta falt til osmanene i kretakrigen (1645–1669) (eller den femte osmansk-venetianske krigen) og varte fram til 1715 da de ble erobret av osmanene i den siste osmansk-venetianske krigen.[1] De tre festningene forsvarte venetianske handelsruter og var også nyttige baser i tilfelle en ny krig om Kreta mellom Venezia og Det osmanske rike.[2] Mange kristne søkte tilflukt i disse festningene for å unnslippe forfølgelse fra muslimske osmaner.

Osmansk styre[rediger | rediger kilde]

Spinalonga
De venetianske festningsverkene.
Porten til Spinalonga

I 1715 erobret osmanske tyrkere Spinalonga ved å ta over den siste gjenværende venetianske festningen og fjernet det spor av venetianske militær tilstedeværelse på Kreta.[3]

Ved slutten av den tyrkiske okkupasjonen av øya, sammen med festningen ved Ierapetra, var det flyktninger fra mange osmanske familier som fryktet greske represalier.[4] Etter opprøret på Kreta i 1866 var det mange osmanske familier som kom til Spinalonga fra Mirampello, en provins i dagens Lasithi på Kreta. Under det nye opprøret i 1878 mot den osmanske undertrykkelsen var festningene ved Spinalonga og Ierapetra som ikke ble erobret av grekerne.[5] I 1881 dannet 1112 osmanene sitt eget samfunn på Spinalonga og først i 1903 forlot de siste tyrkerne øya.

Koloni for spedalske[rediger | rediger kilde]

«Lepraøya» Spinalonga

Spinalonga ble deretter benyttet som koloni for spedalske fra 1903 og fram til 1957. Den er kjent for å være den siste aktive leir for spedalske i Europa. I løpet av 54 år ble 730 syke mennesker fraktet dit i båter. 36 ble født der ute. På Spinalonga skapte de spedalske sitt eget samfunn med kirker, skole, kafeer, butikker sykehus og kirkegård.[6] Den siste innbygger, en prest, forlot øya i 1962. Det var for å opprettholde den religiøse tradisjonen til den gresk-ortodokse kirke hvor en gravlagt person måtte bli minnet etter deres død ved følgende mellomrom av 40 dager; seks måneder; 1 år; 3 år; og 5 år. Andre karantenekolonier for spedalske har overlevd Spinalonga, inkludert Tichileşti i østlige Romania, Fontilles i Spania, og Talsi i Latvia. Per 2002 har noen få lasaretter forblitt i Europa.[7]

Det var to innganger til Spinalonga, den ene var de spedalskes inngang, en tunnel kjent som «Dantes port». Denne var kalt det ettersom pasientene ikke visste hva som ville skje med dem straks de var ankommet. Imidlertid, etter at de var ankommet øya mottok de mat, vann, medisinsk hjelp og utbetaling av sosialtrygd. Tidligere hadde slike bekvemmeligheter vært utenfor rekkevidde for Kretas spedalske og de levde hovedsakelig i grotter i ødemarken, langt fra folk.

Spinalonga i dag[rediger | rediger kilde]

I dag er den ubefolkede øya en populær turistattraksjon på Kreta. I tillegg til å være en forlatt koloni for spedalske og festning, er Spinalonga kjent for sine små strender og grunne vann. Det er lett å komme til øya fra Elounda og Agios Nikolaos. Turistbåter går fra begge byer daglig. Det er ingen bekvemmeligheter eller husly på Spinalonga, hvilket betyr at alle turer varer kun noen få timer. Båtturer fra Elounda tar rundt 15 minutter mens båtturer fra Aghios Nikolaos kan ta bortimot en time.

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Spinalonga var baktepper for den britiske TV-serien Who Pays the Ferryman? og Werner Herzogs eksperimentelle kortfilm Last Words.[8] Den var også setting for den skotske forfatteren Ali Smiths novelle The Touching of Wood i novellesamlingen Free Love and Other Stories fra 1995. Også Victoria Hislop benyttet øya som setting for hennes roman fra 2005, The Island, norsk utgivelse Øya (2007), en fortelling om en families bånd til leperkolonien og romanen ble siden filmatisert for fjernsyn av Mega Channel Greece.[9] Novellen Spinalonga av John Ware handler om en gruppe turister som besøkte øya og ble utgitt i trettende samlingen med grøssere av forlaget Pan Book.[10]

Vestbredden av Spinalonga

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Maltezou, Crete under Venetian rule, s. 159
  2. ^ Detorakis, Turkish rule in Crete, s. 343
  3. ^ Detorakis, Turkish rule in Crete, s. 338
  4. ^ Detorakis, Turkish rule in Crete, s. 385
  5. ^ Detorakis, Turkish rule in Crete, s. 406
  6. ^ Langset, Mona (13. juni 2006): «De spedalskes øy», VG
  7. ^ «Peel Island». GNT History.
  8. ^ Werner Herzog' dokumentar om en mann fra Spinalonga, IMDb
  9. ^ «Mega takes on ‘The Island’»
  10. ^ «The Pan Books Of Horror Stories». Den of Geek (Dennis Publishing). 24. juli 2008

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Maltezou, Chrysas A. (1988): «Η Κρήτη κατα τη Βενετοκρατία» («Kreta under venetiansk styre») i: Panagiotakis, Nikolaos M.: Crete, History and Civilization (på gresk) II. Vikelea Library, Association of Regional Associations of Regional Municipalities. s. 105–162.
  • Detorakis, Theocharis (1988): «Η Τουρκοκρατία στην Κρήτη» («Tyrkiske styre på Kreta») i: Panagiotakis, Nikolaos M.: Crete, History and Civilization (på gresk) II. Vikelea Library, Association of Regional Associations of Regional Municipalities. s. 333–436. * Hislop, Victoria (2005): The Island.
  • Hislop, Victoria (2008): La Isla. Spain: Nabla Ediciones. ISBN 978-84-92461-00-4.
  • Zorbas, Victor: Spinalonga, The Isle Of The Damned.
  • Darby, Beryl (1986): «Spinalonga-Paradise or Purgatory?» i: The Star, 46,1, s. 6–16

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]