Spa-konferansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den franske delegasjon ved konferansen i Spa i 1920 foran Villa du Neubois i belgiske Spa.

Spa-konferansen fant sted fra 5. til 16. juli 1920 i den belgiske kurbyen Spa, og var den første statsmannskonferanse etter første verdenskrig der tyskere fikk delta. Tyskland var representert med Reichskanzler Fehrenbach og utenriksminister Walter Simons.

Møtestedet hadde symbolsk karakter: Villaen La Fraineuse var den siste tyske keisers residens i Spa; herfra dro keiser Vilhelm II etter sin abdikasjon den 10. november 1918 til Nederland.[trenger referanse]

De allierte regjeringer var representerte ved David Lloyd George, Lord Curzon (Storbritannia), Alexandre Millerand (Frankrike), Léon Delacroix, Paul Hymans (Belgia), Carlo grev Sforza (Italia) og Chinda Sutemi (Japan). Det dreide seg om krigsskadeerstatninger som Det tyske rike etter den tapte krig skulle yte seierherrene, og dessuten Tysklands avvæpning. Foruten de før nevnte tyske delegasjonsledere deltok derfor også fra tysk side riksfinansminister Joseph Wirth, Reichswehr-minister Otto Geßler og dennes stedfortreder Hans von Seeckt på møtene.

Vedtak:

  1. Reduksjon av kulleveransene
  2. Lettelser i næringsmiddelforsyningene til tyske gruvearbeidere
  3. Forlengelse av for fristene for den fordrede avrustning

De allierte betemte seg imellom fordelingen av krigserstatningene de forskjellige land skulle motta, selv om og uavhengig av om den absolutte størrelse på kravene mot Tyskland. Frankrike skulle motta 52 %, Storbritannia 22 %, Italia 10 %, Belgia 8 %, og de øvrige allierte 8 %.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]