Hopp til innhold

Sneen på Kilimanjaro (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sneen på Kilimanjaro
orig. The Snows of Kilimanjaro
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1952
Prod.landUSA
Lengde117 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiHenry King
ProdusentDarryl F. Zanuck
ManusforfatterCasey Robinson
Basert påSneen på Kilimanjaro av Ernest Hemingway
SjeffotografLeon Shamroy
KlippBarbara McLean
Foran kamera
Hovedrolle(r)Gregory Peck
Ava Gardner
Susan Hayward
Distributør20th Century Fox
Eksterne lenker

Sneen på Kilimanjaro (engelsk: The Snows of Kilimanjaro) er en amerikansk film fra 1952 basert på Ernest Hemingways novelle med samme navn fra 1936. Filmen ble regissert av Henry King og skrevet av Casey Robinson, og hadde Gregory Peck, Susan Hayward og Ava Gardner i hovedrollene som hhv. «Harry», «Helen» og «Cynthia Green» (en rollefigur som er original for filmen). Slutten på filmen gjenspeiler ikke slutten på novellen.[1]

Filmen ble nominert til to Oscar under den 25. Oscar-utdelingen, for beste kinematografi (farge) og beste scenografi.

Filmen har falt i det fri.[2]

The Snows of Kilimanjaro

Handlingen begynner med åpningsordene fra Hemingways novelle: «Kilimanjaro is a snow-covered mountain 19,710 feet high, and is said to be the highest mountain in Africa. Its western summit is called by the Masai 'Ngje Ngi,' the House of God. Close to the western summit there is the dried and frozen carcass of a leopard. No one has explained what the leopard was seeking at that altitude.»[1] (norsk: «Kilimanjaro er et snedekt fjell, 6010 meter høyt, og skal være det høyeste i Afrika. Den vestre toppen kaller masaiene Ngàje Ngài, "Guds hus". Nær vestre topp ligger en inntørket og stivfrossen leopardskrott. Ingen har kunnet forklare hva leoparden har vært ute etter i en slik høyde.»[3]

Historien omhandler minnene til den desillusjonerte forfatteren Harry Street (Gregory Peck), som er på safari i Afrika. Han har et alvorlig infisert sår etter å ha stukket seg på en torn, og ligger utenfor teltet sitt og venter på en sakte død (det pekes dog ut i filmen at han kan ha fått infeksjonen etter å ha hoppet ut i en gjørmete elv for å redde en av bærerne deres fra en flodhest). Hans venn Helen (Susan Hayward) pleier ham og jakter vilt de kan spise.

Harrys tap av førlighet fører med seg selvrefleksjon. I en feberaktig tilstand minnes han forholdet til sin tidligere kjæreste Cynthia (Ava Gardner), som han møtte i Paris der de begge tilhørte den tapte generasjonen. Etter at Harrys første roman ble solgt ville han heller dra på safari til Afrika enn å leie et finere hjem. Der hadde han sin lykkeligste tid; Harry jaktet neshorn, og Cynthia ble gravid. Da de kom tilbake til Paris førte Cynthias kjærlighet for Harry og hennes ønske om ikke å hindre hans karriere som journalist og forfatter henne til å framprovosere en spontanabort, slik at barnet ikke skulle sinke Harrys karriere. Hun ble deprimert og sank ned i alkoholisme, og forlot til slutt Harry for en flamencodanser da hun trodde Harry skulle bli krigskorrespondent.

Harry ble senere forlovet med den rike grevinne Elizabeth (Hildegard Kneg), en kvinne med gode forbindelser som han møtte på den franske rivieraen; han var imidlertid fortsatt tro mot minnet om Cynthia. Kvelden før bryllupet deres konfronterer en full Elizabeth Harry med et brev Cynthia sendte ham fra Madrid. Elizabeth ødelegger brevet foran øynene på Harry, som stikker av til Spania. Han klarte ikke å finne Cynthia ved hjelp av adressen som stod på konvolutten, og verver seg heller til den spanske borgerkrigen. Under en trefning møter han likevel Cynthia, som nå er ambulansesjåfør. Cynthia blir dødelig såret, og Harry får skuddskader mens han deserterer for å prøve å få den døende Cynthia til en lege.

Harry drar tilbake til Paris. Mens han står på en bro og ser på elva, møter han Helen, som minner ham om Cynthia. Etter at hans mentor, onkelen Bill (Leo G. Carroll), dør, blir han testamentert gåten om leoparden. Harrys bartender foreslår at leoparden havnet der fordi den fulgte et falsk spor og gikk seg vill, men Harry tar med seg Helen på safari til Kenya for å finne svaret på gåten. Han blir skadd og får en infeksjon. Mens Harry nærmer seg døden jager Helen vekk en heksedoktor, og åpner Harrys sår for å lette på infeksjonen etter å ha lest en førstehjelpsmanual. Ved daggry ankommer et legeteam med fly. Gribbene og hyenene som har ventet på at Harry skal dø, forsvinner og kommer ikke tilbake. Harry innser at han elsker Helen.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]
Cynthia (Ava Gardner) og Harry (Gregory Peck) møtes.

Førproduksjon

[rediger | rediger kilde]
Peck og Hayward

20th Century Fox kjøpte rettighetene til historien for 125 000 dollar i juni 1948.[1] Humphrey Bogart, Richard Conte, Marlon Brando og Dale Robertson var visstnok alle aktuelle for hovedrollen.[1]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble spilt inn på location i Nairobi i Kenya, Kairo i Egypt, på den franske rivieraen, og i studio på Stage 14 hos 20th Century Fox Studios. Under innspillingen, den 8. april 1952, skadet Peck kneet da han bar Gardner for en scene i filmen, og innspillingen ble utsatt i ti dager, og Hildegard Knef fikk influensa mens innspillingen pågikk.[4][5] Han klarte imidlertid å framføre to Cole Porter-sanger til filmen.[6]

Tyrefektingsekvensen var arkivbilder, tatt fra Fox' film Blod og sand fra 1941.[1]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Mye takket være den stjernespekkede rollebesetningen ble Sneen på Kilimanjaro en av de mest suksessrike filmene tidlig på 1950-tallet, og tjente inn 12,5 millioner dollar på billettsalg, noe som var veldig høyt på den tiden.[4] Filmen ble nominert til to Oscar; for beste kinematografi og for beste scenografi. Filmen fikk hovedsakelig gode, men tildels varierte kritikker. Kinematografien ble spesielt godt mottatt, og til og med de sofistikerte innendørsscenene fikk skryt.[7][8] Bosley Crowther fra The New York Times beskrev filmen som briljant og spennende, og sa at «den samlede produksjonen i vidunderlige farger er full av briljante detaljer og overraskelser, og nostalgien og den tankefulle tristheten som bygges opp i historien har en magisk effekt.»[7] Han lovpriste Pecks rollefigur for sitt «brennende temperament og melankolske humør», men kritiserte Ava Gardners rolle.[7] Bowker's Directory beskriver filmen med «massevis av action og romanikk» og sa at den var «den populære "kjendisfilmen" fra sin tid».[9] Hemingway, som mislikte den typiske lykkelige slutten fra Hollywood, fikk penger for filmen, men ville ikke se den selv, ifølge én kilde.[7] Senere sa imidlertid Hemingway at en hyene var den beste utøveren i filmen, og kalte den The Snows of Zanuck'.[10]

DVD-utgivelser

[rediger | rediger kilde]

20th Century Fox ga ut filmen på DVD i mars 2007, både separat og som del av en fem-filmers samling kalt «The Ernest Hemingway Film Collection», som også inneholdt Under My Skin, Farvel til våpnene, Og solen går sin gang og En ung manns opplevelser.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «The Snows of Kilimanjaro – Notes» (på engelsk). TCM.com. Besøkt 20. mars 2017. 
  2. ^ a b Chris Hicks (8. mars 2007). «Chris Hicks: Oldies make their DVD debut» (på engelsk). Deseret News. Besøkt 20. mars 2017. 
  3. ^ Ernest Homingway (1953). Sneen på Kilimanjaro og andre noveller (på norsk). Oslo: Gyldendal. 
  4. ^ a b Kim R. Holston (2002). Susan Hayward: Her Films and Life (på engelsk). McFarland. ISBN 0786480882. 
  5. ^ Gerard Molyneaux (1995). Gregory Peck: A Bio-bibliography (på engelsk). Greenwood Publishing Group. s. 113. ISBN 978-0-313-28668-1. 
  6. ^ Mervyn Cooke og David Horn (2003). The Cambridge Companion to Jazz (på engelsk). Cambridge University Press. s. 343. ISBN 978-0-521-66388-5. 
  7. ^ a b c d Bosley Crowther (19. september 1952). «The Screen in Review; 'Snow of Kilimanjaro,' Based on Hemingway's Story, Is New Feature at Rivoli» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 20. mars 2017. 
  8. ^ Cathy Whitlock (2013). Designs on Film: A Century of Hollywood Art Direction (på engelsk). HarperCollins. s. 149. ISBN 978-0-06-224160-3. 
  9. ^ Bowker's Complete Video Directory, Volume 1 (på engelsk). Bowker. 1993. 
  10. ^ Ernest Hemingway (1967). By-Line: Ernest Hemingway – Selected ARticles and Dispatches of Four Decades (på engelsk). Charles Scribner's Sons. s. 429. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]