Hildegard Knef

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hildegard Knef
Hildegard Knef 254-8439.jpg
FødtHildegard Frieda Albertine Knef
28. desember 1925
Ulm
Død1. februar 2002 (76 år)
Berlin
Gravlagt Waldfriedhof Zehlendorf
Ektefelle David Cameron (1962–1976)
Samboer Boris Vian
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Skuespiller, skribent, sanger, selvbiograf, teaterskuespiller, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller
Nasjonalitet Tyskland
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Hildegard Knef ved sin avskjedsforestilling i 1995

Hildegard Knef (IPA: kneːf) (født 28. desember 1925 i Ulm i Tyskland som Hildegard Frieda Albertine Knef; død 1. februar 2002 i Berlin) var en tysk skuespiller, chansonsanger og forfatter. Fra 1948 til ca 1968 kalte hun seg utenfor det tyskspråklige område Hildegarde Neff.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hildegard Knef begynte som 15-åring en utdannelse som tegner ved Ufas filmstudioer i Berlin. I ble hun lagt merke til av Ufas filmsjef Wolfgang Liebeneiner og ble fra da styrt i retning av skuespilleriet.

Filmskuespillerinne[rediger | rediger kilde]

Hun var et sykelig underernært «krigsbarn» da hun som før hun var 20 år gjorde filmdebut i nazistenes progandafilmer, blant annet Unter den Brücken (1944), Fahrt ins Glück (1945), mens Det tredje rike var på vei mot sin undergang. Hun forelsket seg i en av toppene innen den tyske filmindustrien, Ewald von Demandowsky, som forøvrig også var en av Goebbels' favoritter. Da hennes elskede ble sendt avsted til fronten for å kjempe mot de invaderende sovjetstyrkene, fulglte Knef med ham forkledt som gutt. Begge to ble tatt til fange av russerne; Knef klarte å flykte men så aldri igjen sin elskede.

Hldegard Knef fikk sitt gjennombrudd på filmlerretet i 1946 i Die Mörder sind unter uns (Morderne er blant oss) og hadde også suksess i Die Sünderin (Synderinnen) i 1951, hvor hun gjorde en skandaløs nakenscene.

Hun opptrådte i amerikanske filmer, bl.a. i Decision Before Dawn (Avgjørelse ved daggry, 1951) og The Snows of Kilimanjaro (1952).

Sangerinne[rediger | rediger kilde]

Knef hadde en betydelig karriere som visesanger og artist. På 1960-tallet begynte hun en ny karriere som chansonsangerinne; hun fremførte sine egne tekster med sin meget særpregede stemme. I 1971 fortalte hun helt åpent om sine opplevelser fra andre verdenskrig i Der geschenkte Gaul, som ble en storselger. Den ble oversatt til norsk med tittelen Jeg lever i 1972.

Etter sin debut som chansonsangerinne ble hun rammet av kreft og gikk igjennom et sekstitalls operasjoner. Sykdomstiden beskriver hun i sin andre bok, Das Urteil oder der Gegenmensch (1975).

Hildegard Knef var gift tre ganger og hadde en datter født i 1968 fra sitt andre ekteskap med den britiske skuespilleren David Cameron.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ernst Schmacke: Hildegard Knef. (= Arcadia-Starparade, Heft 7). Arcadia-Verlag, Hamburg 1954.
  • H. E. Weinschenk: Künstler plaudern: Hildegard Knef. Hamburg 1954.
  • Lucas Lewalter: „Die Sünderin“ am Broadway. Lebensroman um Hildegard Knef. (= Reihe Prominent, Nr. 3). Bastei-Verlag Lübbe, Bergisch-Gladbach 1955.
  • David Cameron: Auf die Füße gefallen. Autobiographie. Neff, Wien 1987, ISBN 3-7014-0242-6.
  • Axel Andree: Die Knef. Langen-Müller, München 2000, ISBN 3-7844-2804-5.
  • Paul von Schell: Hilde. Meine Liebeserklärung an Hildegard Knef. Henschel, Berlin 2003, ISBN 3-89487-450-3.
  • Roman Kuhn, Marieke Schroeder (Hrsg.): Hildegard Knef. Mehr als eine Frau. Collection Rolf Heyne, München 2003, ISBN 3-89910-205-3.
  • Christian Schröder: Hildegard Knef. Mir sollten sämtliche Wunder begegnen. Biographie. Aufbau-Verlag, Berlin 2004, ISBN 3-351-02575-0.
  • Daniela Sannwald, Kristina Jaspers, Peter Mänz (Hrsg.): Hildegard Knef. Eine Künstlerin aus Deutschland. Bertz + Fischer Verlag, Berlin 2005, ISBN 3-86505-167-7.
  • Jürgen Trimborn: Hildegard Knef. Das Glück kennt nur Minuten. Deutsche Verlags-Anstalt, München 2005, ISBN 3-421-05827-X.
  • Corinna Weidner (Hrsg.): Hildegard Knef. Fotografien von Rico Puhlmann. Schwarzkopf & Schwarzkopf Verlag, München 2005, ISBN 3-89602-662-3.
  • Christian Kuchler: Bischöflicher Protest gegen nationalsozialistische „Euthanasie“-Propaganda im Kino: „Ich klage an“. In: Historisches Jahrbuch der Görresgesellschaft. 126, 2006, S. 269–294, bes, S. 291 f.
  • Petra Roek: Fragt nicht, warum: Hildegard Knef – die Biografie. Edel Edition, Hamburg 2009, ISBN 978-3-941378-01-8.
  • Ulrich Bach: The Woman Between. Hildegard Knef's Movies in Cold War Berlin. [1] In: Philip Broadbent, Sabine Hake (Hrsg.): Berlin: Divided City 1945–1989. Berghahn Books, New York 2010, S. 115–124.
  • Eberhard Weißbarth: Hildegard Knef – zwischen gestern und heute. Verlag Bibliothek der Provinz, Weitra/Österreich 2011, ISBN 978-3-85252-910-3.
  • Imre Kusztrich: Ich bin kein Mannequin für Krebs. Reden, fühlen, zittern mit Hildegard Knef. Erinnerungen und Gespräche aus den schwierigsten Jahren einer großen Künstlerin im aufreibenden Kampf mit Medien und Alltag IGK-Verlag, Neusiedl/Österreich 2011, ISBN 978-3-9503215-3-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]