Hopp til innhold

Smaragdgarnityret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Smaragddiademet er et diadem som tilhørte Keiserinne Joséphine.[1] Garnityret er i nyklassisistisk stil og ble laget av hoffjuvelér Bapst i Paris på begynnelsen av 1800-tallet.

Diademet gikk i arv til Joséphines svigerdatter Augusta og deretter til hennes datter Amélia av Leuchtenberg, keiserinne av Brasil. Da Keiserinnen døde barnløs i 1873 kom diademet til hennes søster Dronning Josefine av Sverige og Norge.[trenger referanse] Dronning Sofia av Sverige og Norge testamenterte diademet til Prinsesse Ingeborg. Ingeborg ga diademet i bryllupsgave til sin datter Prinsesse Märtha da hun giftet seg med Kronprins Olav i 1929. Etter Märthas død i 1954 har diademet blitt båret av Prinsesse Astrid fram til Sonja Haraldsen giftet seg med Kronprins Harald i 1968 og har båret diademet som kronprinsesse og senere dronning av Norge.

Ifølge Prinsesse Astrid[2] kom smaragdgarnityret i Kronprinsesse Märthas eie da hun og barna skulle flykte fra Sverige til USA under andre verdenskrig. Smykkene ble sendt med i tilfelle Kronprinsessen skulle få behov for penger i eksil. Det ble imidlertid ikke nødvendig å pantsette smaragdene og de ble således med hjem til Norge etter frigjøringen i 1945.

Diademet inngår i dag i et garnityr, et sett smykker, som foruten diademet består av et halsbånd, øredobber og en brosje. Smykkene er laget av smaragder, diamanter, gull og sølv. Smykkene er Norges monarks private eiendom.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://morgenbladet.no/debatt/2010/den_ukjende_skatten#.UPdIcyuQt-Q
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. februar 2012. Besøkt 17. januar 2013.