Småtranebær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Småtranebær
Småtranebær
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vaccinium microcarpum
(Turcz. ex Rupr.) Schmalh. ex Busch
Oxycoccus microcarpus
Norsk(e) navn: småtranebær
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: dekkfrøete planter
Klasse: tofrøbladete planter
Orden: lyngordenen
Familie: lyngfamilien
Slekt: bærlyngslekta
Habitat: myr
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for småtranebær
oransje - småtranebær

Småtranebær er en eviggrønn dvergbusk med røde, syrlige bær. I høyden blir den mellom 5 og 10 cm og den vokser med krypende jordstengler langs bakken på myrer i hele Norge. Den finnes i temperære strøk på over hele den nordlige halvkule.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Stengelen er krypende, tynn, rund og glatt og kan være vanskelig å få øye på i mosen.[1] Bladene er tykke i forhold til størrelsen, og bladstilken mindre enn 1 mm. Formen på bladene varierer mellom elliptiske og eggformede, men er bredest ved grunnen. De ender i en spiss og blir mellom 2 og 6 mm lange, og 1 til 3  brede. Kanten er hel og innrullet. I fargen er de grønne til mørkegrønne.[1] Blomstenes fire kronblader er rosa. Bærene er glatte og runde, eller ovale og omkring 5  i diameter.[2] I moden tilstand blir de dyp røde. Foruten at småtranebær er noe mindre enn stortranebær kan artene skilles fra hverandre ved at småtranebær har snaue årsskudd, blomsterskaft og begerfliker og ved bladenes form, som er bredest ved grunnen.[3]

Navn[rediger | rediger kilde]

Den norske artsdatabanken plasserer arten i tranebærslekta (Oxycoccus Hill.). Andre autoriteter plasserer arten i bærlyngslekta (Vaccinium L.) og gir arten det systematiske navnet Vaccinium microcarpum (Turcz. ex Rupr.) Schmalh. ex Busch[4][5] Navnet microcarpum er sammensatt av gresk, mikros som betyr «liten», og karpos som betyr «frukt».[2] Det norske navnet ser ut til å være avledet av navnet på fuglen trane som kommer til norske myrer på våren. Et annet navn på bærene fra gammelt av er myrbær.[6]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Selv om bærene er noe mindre enn hos stortranebær kan de godt brukes på samme måte og er gode til safting og sylting.[3][2] Bærene er betydelig mindre brukt enn blåbær og tyttebær, noe som antageligvis kommer av at de er uanselige, og må plukkes ett og ett. Da sukker ble regnet som luksusvare var nok også det en medvirkende årsak.[6] Kort tid etter at snøen tiner om våren er de fortsatt spiselige, og smaksmessig kan de med fordel plukkes da. Før de har blitt utsatt for frost, enten ved de første frostnettene ute i det fri, eller som følge av et opphold i fryseboks, kan de smake surere enn de fleste liker. På samme måte som tyttebær, inneholder tranebær mye benzosyre som fungerer som konserveringsmiddel.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Vaccinium microcarpum (Turcz. ex Rupr.) Schmalh.». WFO (2021):. Besøkt 20. april 2021. 
  2. ^ a b c «Dvärgtranbär». Naturhistoriska riksmuseet i Den virtuella floran. Besøkt 20. april 2021. 
  3. ^ a b «Småtranebær». Store norske leksikon. Besøkt 20. april 2021. 
  4. ^ «Vaccinium microcarpum (Turcz. ex Rupr.) Schmalh. ex Busch accessed via GBIF.org». GBIF Secretariat (2019). GBIF Backbone Taxonomy. Besøkt 20. april 2021. 
  5. ^ «Plants Of The World Online». The International Plant Names Index and World Checklist of Selected Plant Families 2021. Besøkt 20. april 2021. 
  6. ^ a b Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 477-478. ISBN 8200089304. 
  7. ^ Ulltveit, Gudrun (1995). Ville bær. Teknologisk forl. s. 58. ISBN 8251204534. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]