Hopp til innhold

Småburknefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Småburkner
Britisk tegning av småburknearter, 1857. Olavsskjegg nederst.
Nomenklatur
Aspleniaceae, Asplenium
Populærnavn
småburknefamilien, småburkneslekten
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBregner
OrdenPolypodiales
Økologi
Antall arter: 700-800
Habitat: fuktig område, på fjell/berg
Utbredelse: hele kloden
Inndelt i
Svartburkne, Asplenium trichomanes, er vanlig på berg og i fjellsprekker nord til Troms. Her fra Bærumsmarka sent i august.
Undersiden av bladene hos grønnburkne.
Miltbregne vokser i Norden kun på Gotland.
Asplenium prolongatum i Asia har gaffelgreinete blader.

Småburknefamilien (latin: Aspleniaceae), med den ene slekten småburkneslekten (latin: Asplenium), er klatrende og nøysomme bregner.[1] På engelsk kalles de «spleenwort».

Hjortetunge Asplenium scolopendrium er en av artene i småburkneslekten som har lansettformede, helrandede og ikke oppdelte blader.
Typiske linjeformede sporehus (sori), her på undersiden av bladene hos Asplenium polyodon.

Bladene er særegne for bregner, de er ikke normalt flikete som på så mange bregenarter, men enten gaffelgreinete, eller parvis motstilte og egge-/nyreformede, eller grovt fingerflikete som hos selleri eller enkelte marinøkkelarter. Hjortetunge har lansettformede, uflikete blader. Mangelen på sinnrik fliking kan få dem til å se ut som unge individer av bregnearter.

Sporehushopene (sori) er linjeformede med slør (indusium) langs den ene kanten. Ofte framstår sporehushopene som rødhvite, røde eller brunrøde «streker» eller linjer under bladet – her danner de fine mønstre.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Sjelden klassifiseres denne familien som en egen orden – Aspleniales – men dette er ikke lenger vanlig. Det er trolig over 700 arter, og artene danner sjelden hybrider.

Hymenasplenium med minst 13 arter og 3 hybrider er en seksjon innenfor småburkneslekten. Den særkjenens ved at artene har 38-39 kromosomer, i stedet for 36 slik som alle arter i småburkneslekten (Asplenium) har.

Den tidligere slekten Phyllitis nå anses som helt integrert i småburkneslekten og ikke behandles selvstendig innenfor systematikken.

Småburkneartene er små eller mellomstore bregner, med kort jordstengel, og ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. De opptrer oftest i tette tuer eller «buketter». Bladene er grønne vinteren over, og mangler omtrent totalt behåring. Bladskaftene er ofte mørke, brune, rødbrune eller nesten svarte. De kan være glinsende.

Slekt, seksjoner og arter

[rediger | rediger kilde]

Følgende er slekten og seksjonene inneofr denne, samt noen av artene innenfor denne familien:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Smith, A. R., K. M. Pryer, et al.' "A classification for extant ferns", i Taxon 2006 55(3), side 705-731. online tilgjengelig versjon

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]