Charles Louis Auguste Fouquet de Belle-Isle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charles Louis Auguste Fouquet de Belle-Isle
Født22. sep. 1684[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Villefranche-de-Rouergue
Død26. jan. 1761[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (76 år)
Versailles
BeskjeftigelseMilitært personell, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Krigsminister (1758–1761)
  • stol nr. 10 i Académie française (1749–1761) Rediger på Wikidata
EktefelleMarie Casimire de Béthune
FarLouis Fouquet
BarnLouis-Marie Fouquet de Belle-Isle
NasjonalitetFrankrike
Medlem avAcadémie française (17491761) (erstatter: Jean-Jacques Amelot de Chaillou, erstattet av: Nicolas-Charles-Joseph Trublet)[6]
UtmerkelserRidder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden
Marskalk av Frankrike
Ridder av Det gyldne skinns orden
Signatur
Charles Louis Auguste Fouquet de Belle-Isles signatur
Våpenskjold
Charles Louis Auguste Fouquet de Belle-Isles våpenskjold

Charles Louis Auguste Fouquet de Belle-Isle (født 22. september 1684 i Villefranche-de-Rouergue i Frankrike, død 26. januar 1761 i Versailles) var en fransk general og statsmann. Han var barnebarn av Nicolas Fouquet, som tok seg av finansene under kong Ludvig XIII.

Selv om familien hans hadde havnet i unåde, gikk han tidlig inn i hæren og ble oberst for et dragonregiment i 1708. Han steg i gradene under den spanske arvefølgekrigen til brigadegeneral, og i mars 1718 til marchal de camp. Under den spanske krigen i 1718-1719 var han til stede da Fuenterrabía ble erobret i 1718 og da San Sebastián ble tatt i 1719.

Da hertugen av Bourbon ble statsminister ble Belle-Isle fengslet i Bastillen, og så forvist til hjemstedet sitt. Da kardinal Fleury kom til makten fikk han tilbake en stilling i militæret som generalløytnant. I den polske arvefølgekrigen kommanderte han et korps under marskalk Berwicks. Han erobret Trier og Trarbach og tok del i beleiringen av Philippsburg (1734). Da det ble fred i 1736 ga kongen ham, både på grunn av militærtjenesten hans og fordi han hadde tatt del i forhandlingene om overføringen av Lorraine, styret over tre viktige festninger i Metz, Toul og Verdun - en stilling han hadde til han døde.

Han hadde nå fått et godt militært og politisk rykte, og var en av de fremste rådgiverne til myndigheten i militære og diplomatiske saker. I 1741 ble han sendt til Tyskland som fransk fullmektig for å sørge for franske interesser i den politiske omorganiseringen av det døende riket, og særlig for å få Karl Theodor av Bayern valgt som keiser. De diplomatiske målsettingene hans ble derfor en av hovedårsakene som utløste Den østerrikske arvefølgekrigen.

Han ble utnevnt som marskalk av Frankrike i 1741 og fikk kommando over en stor hær. Med denne hæren skal han visstnok ha sagt at han skulle oppnå fred i løpet av tre måneder utenfor bymurene til Wien. Det er tvilsomt at han virkelig sa dette, siden han var en av de personene som best kjente de militære og politiske forholdene i denne perioden. Disse forholdene gjorde handlingene hans, både som general og statsmann, resultatløse, og den eneste bragd han oppnådde var en heltemodig tilbaketrekking fra Praha. På ti dager førte han 14 000 mann inn i og gjennom Böhmerwald og påførte fienden store tap, uten at han selv ble avskåret. Hans underordnede, François de Chevert forsvarte Praha så godt at østerrikerne bare var glad til for å slippe ham tilbake til lederen sin uten kamp. Felttoget brakte derimot skam til Belle-Isle og han ble latterliggjort i Paris, og som ikke det var nok, ble han tatt til fange av britene. Han var et år i England tross i kravet fra Ludvig XV og keiser Karl VII om å utlevere ham. Under felttoget i 1746-47 kommanderte han hæren til Piemonte ved grensen til Alpene. Troppene hans erobret Antibes og Nice, men ble slått i slaget ved Assietta. Selv om han hadde kommandoen over en demoralisert og underordnet hær, klarte han å slå tilbake invasjonsforsøkene til de østerrikske og italienske styrker, føre krigen tilbake til slettene i Lombardia. Da freden kom hadde han derfor vunnet tilbake det militære ryktet sitt, og ble gjort til hertug i den franske adelen (1748). I 1757 fikk han ytterligere ære da kongen gjorde han til forsvarsminister.

I løpet av de tre årene som minister gjennomførte han mange reformer, som utviklingen av militærskoler for offiserer, og stopp for altfor unge adelsmenn som ønsket seg militær kommando. Han opprettet også Order of Merit. I Sjuårskrigen hadde nettopp startet og det tok sin tid før endringene hans fikk noe virkning. Han døde i Versailles den 26. januar 1761.

Belle-Isle var interessert i litteratur, og ble valgt som medlem av Det franske akademiet i 1740, og grunnla Akademiet i Metz i 1760. Hertugedømmet hans endte da han døde, siden den eneste sønnen hans hadde omkommet i 1758 ved Krefeld.

Bror hans, Louis Charles Armand Fouquet, kjent som Chevalier de Belle-Isle, var også soldat og diplomat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00718115, oppført som Charles Louis Auguste Fouquet duc de Belle-Isle[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, oppført som Charles Louis Auguste Fouquet De Belle-Isle, GeneaStar person-ID fouquetc[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Belle-Isle, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id belle-isle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Charles Fouquet, duke de Belle-Isle, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Fouquet-duc-de-Belle-Isle-duc-de-Gisors, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID charles-louis-auguste-fouquet-de-belle-isle, besøkt 31. mai 2022[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

´