Slaget om Gabon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Slaget om Gabon
Konflikt: Andre verdenskrig
French Equatorial Africa.PNG
Fransk Ekvatorial-Afrika
Dato8. november -
12. november 1940
StedGabon, Fransk Ekvatorial-Afrika
ResultatAlliert seier
Stridende parter
Storbritannia Storbritannia
Frie Frankrike FFL
Frankrike Vichy-Frankrike
Kommandanter og ledere
Frie Frankrike Charles de Gaulle
Frie Frankrike Pierre Kœnig
Frankrike Marcel Tetu
Tap
Ukjent1 kolonislupp og
1 ubåt (senket)

Slaget om Gabon eller slaget om Libreville som det også er kjent som, var ett av slagene som pågikk i Fransk Vest-Afrika i november 1940 under andre verdenskrig. Slaget resulterte i at frie franske styrker kommandert av general Charles de Gaulle i samarbeid med britiske soldater fikk kontroll over byen Libreville i Gabon, og Fransk Ekvatorial-Afrika ble frigjort fra vichyfranske tropper.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den 8. oktober 1940 ankom general Charles de Gaulle byen Douala. Han gjorde klar en plan for invasjon av Gabon i løpet av en firedagers tid. De Gaulle ønsket også å bruke Fransk Ekvatorial-Afrika som en base for angrep mot Libya, som var kontrollert av aksemaktene. Som en grunn av dette reiste han nordover mot Tsjad, som lå sør for Libya.[1]

Frie franske styrker gikk inn i Gabon 27. oktober og de tok byen Mitzic. 5. november kapitulerte vichygarnisonen som befant seg i Lambaréné. I mens dro troppene til de frie franske styrker kommandert av general Philippe Leclerc og general Marie-Pierre Kœnig fra Douala, og deres mål var å okkupere Libreville.[1]

Slagets gang[rediger | rediger kilde]

8. november angrep det britiske krigsskipet HMS Milford den vichyfranske ubåten Poncelet, som til slutt sank. Kœnigs styrker gikk i land på Pointe La Mondah. Styrkene hans bestod av fremmedlegionærer (blant annet Fremmedlegionens 13. halv-brigade), senegalesiske og kamerunske tropper.[1]

Neste dag slapp fly av typen Lysander som opererte fra Douala, flere bomber over byen Libreville. Troppene til Kœnig møtte stor motstand ved grensen til byen, men de klarte å ta byen. De marine styrkene til frie franske styrker med kolonisluppen Savorgnan de Brazza gikk til angrep og klarte å senke den vichyfranske sluppen Bougainville. Bougainville var søsterskipet til Savorgnan de Brazza.[1] [2]

Det gikk ikke mange dager før troppene til Vichy-regimet i området var svært svekket. 12. november overga de resterende vichyfranske soldatene seg ved Port-Gentil. Fortvilet over sine handlinger begikk guvernør Masson selvmord.[1]

Tap og ettervirkninger[rediger | rediger kilde]

Slaget førte verken til store sivile eller materielle tap. På den vichyfranske siden ble en slupp og en ubåt skutt i senk, mens tallet på sunkne skip på den allierte siden er ukjent.

Den 15. november klarte ikke de Gaulles personlige appell å overbevise de gjenværende vichyfranske soldatene, inkludert general Tetu, om å gå over til de frie franske styrker. Som følge av dette ble soldatene tatt som krigsfanger og fraktet til byen Brazzaville i Kongo, hvor de ble holdt fengslet til krigen var over.[1]

Slaget om Gabon fikk ikke så veldig stor betydning for kampene ellers i krigen, men den førte til at maktbalansen i Vest-Afrika ble endret. Nå var Fransk Ekvatorial-Afrika kontrollert av frie franske styrker og de allierte kunne planlegge og utføre angrep mot det aksekontrollerte Libya i nord.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]