Skotsk whisky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Skotsk whisky (engelsk: Scotch whisky) skotsk-gaelisk: uisge-beatha na h-Alba) er betegnelsen for whisky fra Skottland.

I henhold til britisk lovgivning skal en whisky blant annet oppfylle følgende vilkår for at den kan kalles Scotch whisky:

  • Whiskyen skal være lagret i minst tre år på ekefat
  • Lagringen ha skjedd på et tollregistrert lager i Skottland
  • Alkoholprosenten skal være minst 40

Whiskytyper[rediger | rediger kilde]

Skotsk whisky inndeles i følgende hovedtyper:

  • Grainwhisky, som er destillert kontinuerlig til høy alkoholstyrke på enten hvete eller mais – brukes til å blende med. Grainwhisky har lett kropp og smak, men er ikke nøytral, og den lagres på ekefat i minst tre år.
  • Maltwhisky
  • Blended whisky

Skotske regioner[rediger | rediger kilde]

Skotsk whisky blir også gruppert etter det område som den er produsert i. Her inndeles tradisjonelt følgende områder:

Inndelingen er dog uoffisiell – i motsetning til for eksempel kategoriseringen av konjakk-distrikter.

Klassikerne[rediger | rediger kilde]

Classic Malts of Scotland er et utvalg av seks single malt-produkter som siden 1988 er blitt markedsført av United Distillers and Vintners (UDV). Alle seks "Classic Malts" tappes i "Distiller's Editions", som er lagret på spesielle fat.  

De utvalgte merkene representerer hver sin region og er sammensatt slik at noen karakteristiske trekk ved hvert område er representert.[1]. UDVs regioner avviker noe fra andre kategoriseringer, blant annet fordi West Highland ble innført for å kunne skille mellom Oban og Dalwhinnie. Talisker er det eneste distilleriet på Isle of Skye.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas, Lars: Whiskybogen (2007), Nyt Nordisk Forlag /Arnold Busck