Sjelevei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sjeleveien (shendao) i retning De tretten Ming-graver ved Beijing
Ming-gravenes voktere
«Den på en hunner trampende hest»
Kameler langs sjeleveien ved Ming Xiaoling i Nanjing

Sjelevei eller Shendao (forenklet kinesisk: 神道; pinyin: Shéndào) er en vei eller lang høytidelig passasje som fører fra inngangen til et kinesiske mausoleumsanlegg frem til selve mausoleet (mausoleene) eller graven(e). Et annet ord som benyttes på kinesisk er mudao («gravvei», 墓道, mùdào).

Oversettelsen av shéndào 神道[rediger | rediger kilde]

Ordet shén 神) er det mulig å oversette på flere måter, og ettersom man har med et begrep som har vært noen tusen år i religionenes og folketroens noe skiftende bruk eller vektlegging er det ikke nødvendig å låse seg på oversettelsen «sjel», selv om en form for sjele- eller ånde-iboende/nærvær hører til. Dào 道 er også litt plastisk. Andre oversettelser kunne være sjelenes vei, åndeallé, åndesti, hellig vei (Spirit Way - er vanlig engelsk oversettelse, ellers Sacred Way, Divine Road.)[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

I Kina befinner der seg foran mange keiserlige mausoleer og herrskapelige graver en større gravvei, den såkalte sjelevei. Langs begge sider står det parvis oppstilt menneske- og dyreskulpturer av stein, som symboliserer det som under deres levetider var keiserens eller den mektiges æresgarde (yiwei forenklet kinesisk: 仪卫, tradisjonell kinesisk: 儀衛, pinyin: yíwèi). I tuillegg står det ofte slik oppstilt både pillarer og steler.

Steinmenneskene før gravene kalles også wengzhong (翁仲, wēngzhòng). Dette har den følgende bakgrunn:

Qin-dynastiets tid skal det ha levd en kjempe av herkuleisk gestalt ved navn Ruan Wengzhong (阮翁仲) Han målte zhang (3 1/3 meter) pluss tre chi (1/3 meter) av høyde og skal ha vært et helt usedvanlig menneske. Han var i garnisonen i Lintao (临洮) (i Gansu) og hadde gjort seg store fortjenester i kampene mot xiongnuene (hunnerne). Etter hans døde sørget den første keiser, Qin Shihuang, over ham. Han befalte at det ble oppstilt en bronsestatue av ham utenfor Sima-porten til Xianyang-palasset (Xianyang gong). Det fortelles at da xiongnuene kom til Xianyang (Qin-rikets hovedstad idet nåværende Shaanxi) og skuet statuen, tok den for å være den levende Ruan Wengzhong, og tok bena fatt. Siden den gang kalte man bronse- og steinfigurer foran keiserlige palasser eller mausoleer Wengzhong.

Dyrefigurene kalles shixiangsheng (石像生, shíxiàngshēng). De kan historisk tilbakeføres til Huo Qubings grav fra det vestlige Han-dynastis tid.

Huo var en ung berømt militærstrateg i det tidlige Han-tid. Allerede som attenåring ledsaget han Han-keiser Wu (Han Wu di); han var en meget dyktig rytter og bueskytter. Som tyveåring anførte han to ganger sine styrker inn i Hexi-korridoren (Gansu-korridoren) til seier mot xiongnuene, og høstet stor ære for det. Han døde i den unge alder av 24 år. Han Wudi bygget til sin berømte generals ære et eget mausoleum øst for sitt eget mausoleum (Maoling). Dette ble utformet for å ligne på Qilian-fjellene (Qilian Shan), for å minne om hans bedrifter i Hexi-korridoren rett ved. Steinhuggere tok som forbilder dyr fra disse fjellene til bruk for den sjelevei de anla. Blant disse dyrene er også «den på en hunner tråkkende hest»[2]. Denne er den mest kjente av figurene, og sammenfatter på sitt vis de store fortjenester Huo Qubing vant seg i løpet av sitt korte liv.

Denne rekke av eldgamle gravminne-steinfigurer skulle danne modell for kinesiske herrskapelige graver.For senere lot keiserne gjerne oppsette slike dekorasjoner foran de gravanlegg de lot forberede for seg selv; de er da nesten alltid arrangert langs adkomstveien som en form for æresgarde [仪仗队 / 儀仗隊 yízhàngduì).

Vanlige fabelvesener og dyr langs veien ble

  • Tianlu, nixie (tiānlù 天禄, bìxié 辟邪)
  • Qilin 麒麟
  • Xiezhi eller «enhjørningsløve» 獬豸 xièzhì
  • Tiger 石虎
  • Hest 石马
  • Løve 石狮
  • Kamel 骆驼
  • Elefant 石象

Eksempler på sjeleveier[rediger | rediger kilde]

Sjeleveier er å se ved en rekke keiserlige mausoleer:

Ved noen andre storfolks mausoleer:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkelen bygger i noen deler på fremstillingen av Shendao i den kiesiske online-encyklopediBaidu Baike (se lenkene), lest av forfattere av tysk wikipedia 27. september 2009.
  2. ^ 马踏匈奴 Mǎ tà Xiōngnú

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kinesiske lenker[rediger | rediger kilde]