Xianyangpalasset
| Xianyangpalasset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Kina, Qin, Qin-dynastiet | ||
| Sted | Shaanxi | ||
| Kart | |||
 Xianyangpalasset 34°24′50″N 108°51′28″Ø | |||
Xianyangpalasset (kinesisk: 咸阳宮, pinyin: Xiányánggōng) var det kongelige palass fur Qinrikets sistea regenter og det keiserlige palasset for Qindynastiet (221-206 f.Kr.). Palasset lå øst for dagens Xianyang og ca 20 km nord om Xi'ans sentrum i Kina.[1] I dag er det bare spor av ruiner igjen av palasset.
Historie[rediger | rediger kilde]
I 350 f.Kr. besluttet Hertug Xiao (秦孝公) seg for å flytte riket Qins hovedstad til Xianyang. Her bygde de da Xianyangpalasset hvorfra riket Qin ble styrt, og likeså Qindynastiet etter at Qin hadde erobert og forent Kina til ett rike etter den lange borgerkrigstiden De stridende staters tid (481-221 f.Kr.). Da Qindynastiet falt i 206 f.Kr. ble Xianyangpalasset brent ned av Xiang Yu,[2] rivalen til Han Gaozu som skulle bli det påfølgende dynastiets første keiser.
Det betydelig større Epangpalasset var allerede blitt påbegynt i 212 f.Kr. for å avløse Xianyangpalasset, men Epangpalasset rakk man aldrei å ferdigstille innen dynastiet falt.
Våren 1974 fant man Xianyangpalassets bymur, og senere samme år fundamentet til Palass nr. 1 som antas å ha vært keiserens harem. Det finnes ikke mye rester igjen av de øvrige bygningene i palasset.[2]
Utførelse[rediger | rediger kilde]
I de stridende staters tid bygde de forskjellige statene stadig større og høyere palasser for å vise sin overlegenehet over sine rivaler. I samband med flyttingen av hovedstaden anammet også Qin den arkitektur som andre stater hadde utviklet og bygde Xianyangpalasset på høye plattformer. Palasset var omgitt av en mur og opptok et areal på 510 000 kvadratmeter.[2]
Palass nummer 1 i Xianyangpalasset antas ikke å ha vært palassets hovedbygning, men var keiserens harem. Bygingens midterste del var bygd på et 6 meter høyt fundament med sidene 60 ganger 45 meter. Fundamentet var omsluttet av rom langs dets kanter. Hovedbygningens andre etasje oppe på fundamentet kunne ha vært 17 meter høy basert på diameteren på dets bærende søyle. Et utførligt dreneringssystem av keramikkrør til mange av rommene i bygningen indikerer at det fantes flere baderom.[2][3][4]
Xianyangpalasset idag[rediger | rediger kilde]
Ytterst lite er i dag igjen av Xianyangpalasset. Man kan besøke utgravningene ved Qin Xianyang Palace site Museum (秦咸阳宫遗址博物馆) og utgravde gjenstander er utstilt på Xianyang Museum (咸阳博物馆)
Kulturminne[rediger | rediger kilde]
Qin-byen Xianyang (Qin Xianyang cheng yizhi) ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner (3-207).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Mätningar och observationer i Google Earth, Krister Blomberg (2014)» (Mjukvara). Besøkt 30. oktober 2014.
- ^ a b c d Yu Lijun. «The miraculous Xianyang Palace of the Qin Empire» (engelsk / kinesisk). CCTV9. Arkivert fra originalen (video) 8. november 2014. Besøkt 8. november 2014.
- ^ A Global History of Architecture (engelsk). John Wiley & Sons, Inc. 2010. s. 149. ISBN 0470402571.
- ^ The First Emperor: China's Terracotta Army (engelsk). 2007. s. 71. ISBN 0674026977.
Litteraur[rediger | rediger kilde]
- The First Emperor: China's Terracotta Army (engelska). 2007. ISBN 0674026977.
- A Global History of Architecture (engelska). John Wiley & Sons, Inc. 2010. ISBN 0470402571.