Qianling

Prosesjonsveien (en sjelevei) fram til Qianling, i bakgrunnen Liangfjellet.

Qianling (kinesisk: 乾陵, pinyin: Qiánlíng) er et gravkompleks fra det kinesiske Tangdynastiet (618–907). Her er keiser Gaozong og hans hustru keiserinne Wu Zetian begravd. Qianling er det mest storslåtte og best bevarte mausoleet fra Tangdynastiet. Qianling domineres av en lang og bred shendao-prosesjonsvei kantet av store statuer som leder fram til Liangfjellet som inneholder gravkamrene. Gravkomplekset finnes 75 km nordvest om Xi'an i Kina.

Historie

Tangdynastiet var en av Kinas storhetstider og ble grunnlagt år 618 av Li Yuan. Li Yuans barnebarn Li Zhi ble Tangdynstiets tredje keiser og regjerte under navnet keiser Gaozong fram til sin død i 683. Initativet til byggingen av Qianling ble tatt av keiserinne Wu Zeitian rett etter at keiseren døde. I august 684 ble keiser Gaozong begravd i Qianling. Keiserens hustru, keiserinne Wu Zetian, ble noen år etter sin makes død Kinas eneste kvinnelige keiser og hun regjerte Kina fra år 690 fram til 705 da også hun døde. I år 706 lot keiser Zhongzong begrave henne som keiserinne Wu Zetian sammen med sin make i Qianling, selv om det var stor politisk motstand mot dette. Mausoleet var ferdigstilt år 684, men ble videre utbygd fram til 706.

Utførelse

En moderne rekonstruksjon av Qianlings trolige utseende under Tangdynastiet. Til høyre (i nord) synes Liangfjellet omgitt av murer. Til venstre synes begge Naitou-toppene som omgir prosesjonsveien kantet av statuer.

Naitou-toppene med sine tårn sett sørover langs prosesjonsveien.

Qianling ligger 5 km nord i Qian fylke og 75 km nordvest fra sentrale Xi'an i Shaanxiprovinsen i Kina og er den største og mest ekstravagante av Tangdynastiets graver. Qianling er oppført med hovedstaden Chang'an som forbilde. Chang'an var bygd symmetrisk om den nord-sørlige avenyen Chengtianmen, og dette symboliseres i Qianling av en prosesjonsvei som strekker seg fra den fremre porten i sør fra Liangfjellet i nord med Leoparddalen på østre side og Sandflodbedden på vestre side. Liangfjellet, som inneholder gravkamre, var omgitt av en mur som symboliserte det keiserlige Damingpalasset i Chang'an. Muren som omgir Liang var nesten kvadratisk og 2,4 meter tykk. Den nordlige og sørlige muren var 1 450 meter lang, den østre var 1 582 meter og den vestre var 1 438 meter. Midt på hver side var 2,7 meter brede porter. I området rundt Qianling var tempel, saler, altere og hundretalls bosteder for dem som stelte graven. Det fantes også en ytre mur rundt Qianling, men bare små deler av den er blitt funnet.

Gravkamrene

En hest i Tang, sancai-malt

Inne i Liangfjellet finnes gravkamrene der keiser Gaozong og keiserinne Wu Zetian er begravet. Inngangen finnes halvveis opp på fjellets sørside. Graven har sannsynligvis aldri blitt plyndret og er ikke utgravd. Basert på andre graver tror arkeologene at gravkamrene i Qianling består av tre saler i rad etter hverandre fra sør mot nord.

Historiske skrifter beskriver at gravkamrene ble stengt med en steinport forseglet med jern for å være sikret mot gravplyndring. En undersøkelse fra 1958 tyder på at en drøyt 60 meter lang og 4 meter bred gang leder inn til gravens sentrum. Kamrene var sannsynligvis vel dekorert, men arkeologene har ulike teorier om hvor store skatter graven inneholder. Tangdynastiets første keiser Gaozu proklamerte på sin dødsleie at «Begravelsessystemet skal være enkelt og sparsomt» (園陵制度, 務從儉約.) noe som gjorde at Tangdynastiet generelt bygde enklere graver enn tidligere dynastier. Dette for å spare på landets økonomi, men også for å unngå gravplyndring.

Det tidligere Handynastiet oppførte svært ekstreme gravkompleks til en kostnad av normalt en tredjedel, men iblant opp tll 50 prosent av landets skatteinntekter. Dette ledet dels til en anstrengt byøkonomi og dessuten til en omfattende plyndring av Handynastiets keisergraver. For å unngå Handynastiets tidligere problem bygde Tangdynastiet ikke store pyramider over sina keisergraver, men gravde i stedet ut gravkammere i naturlige fjell, noe som var en stor kostnadsbesparelse. Fjorten av Tangdynastiets 18 keisere er begravde i naturlige fjell. Gravene ble heller ikke fylt med like mye dyrebare metallskatter som under tidligere dynastier, men i stedet av en spesiell form for trippelglasert keramikk (sancai), kalt Tang-trippelfarge (唐三彩 ), hvis hensikt var utelukkende å pryde graver.

Gravpryden av Tang-trippelfarge var hovedsakelig i fargene gul, grønn og brun og forestilte ofte hester og kameler. På keiser Gaozongs stein langs prosesjonsveien står det skrevet at han fikk med seg sine favorittbøker, malerier og sin kalligrafi i graven. Basert på historiske skrifter anslår forskere at graven kan inneholde totalt 800 tonn av malerier, silke, trippelfargekeramikk, gull, sølv, juveler og annet kostbart gods.

Prosesjonsveien

Fra Qianlings sørport leder en bred prosesjonsvei opp mot Liangfjellet. Prosesjonsveien som er mer enn en kilometer lang passerer mellom de to Naitoutoppene med et tårn på hver topp. Veien omgis av ortogonale steinpillarer og store steinskulpturer bestående av et par hester med vinger, et par av føniksfugler, fem par hester med sad og oppassere, ti par tjenestemenn i form av livvakter, 61 utenlandske ambassadører og et par løver. Mange av statuene er blitt halshugget flere ganger i løpet av historien.

Det finnes også to 6,3 meter høye steiner for Gaozong på vestre side og for Wu Zetian på østre. Gaozongs stein er i syv seksjoner og fylt med gullplater med tekst om keiserens prestasjoner i hans liv. Wu Zetians stein derimot er uten tekst, etter hennes eget ønske. Hun motiverte dette med at «Mine prestasjoner og feil må vurderes av senere generasjoner, derfor skal det ikke være tekst på min stein». Interessant i dette sammenheng er at det var Wu Zetian som skrev biografien på keiser Gaozongs stein.

• 
  Hest med vinger ved prosesjonsveien
• 
  61 utenlandske ambassadører ved prosesjonsveien
• 
  Livvakter ved prosesjonsveien
• 
  Steinpilarer ved prosesjonsveien

Satellittgraver

Fremre kammer i prinsesse Yongtais grav.

Qianling omgis av totalt 17 graver. Drøyt to kilometer sørøst om Liangfjellet finnes gravene etter kronprins Zhanghuai (654-684), kronprins Yide (682-701) og prinsesse Yongtai (684-701). Disse tre graver ble alle bygd i år 706 og har lignende utførelse med fremre og indre underjordiske kamre nedgravde under menneskeskapte hauger. Gravene har lignende størrelse og de døde er begravde i steinkister. Gravenes fremre kamre er større enn andre tilsvarende graver fra Tangdynastiet.

Gravene var omsluttet av murer og prydet med statuer. Langs veggene i de sterkt hellende gangene ned mot gravkamrene finnes innsnitt for prydgjenstander av Tang trippelfarge. Veggene er prydet med veggmalinger. Kronprins Zhanghuais grav har et fremre kammer som måler 4,5 x 4,5 meter med 6 meter takhøyde og et indre kammer med målene 5 x 5 meter og 6,5 meter takhøyde.

Graven ble renovert i 711. Kronprins Yides grav har et fremre kammer på tilsvarende 4,45 x 4,54 meter med 6,3 meter takhøyde og et indre kammer på 5 x 5,3 meter med 7,1 meter takhøyde. Prinsesse Yongtais grav har et fremre kammer som er 4,7 x 4,9 meter med 5,3 meter takhøyde og et indre kammer som måler 5,3 x 5,4 meter med 5,5 meter takhøyde. Totalt har 4 300 gjenstander blitt utgravd av disse tre graver selv om de alle tidligere er blitt plyndret. Totalt har fem graver rundt Qianling blitt utgravd på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet.

Qianling i dag

Prosesjonsveien i retning sørover ut fra Liangfjellet som kan besøkes på Qianling Museum.

Qianling er den best bevarte keisergraven fra Tangdynastiet. Mange av statuene omkring prosesjonsveien finnes velbevart, men ingen bygninger eller murer består. I 1978 bygdes Qianling Museum som viser Qianling med dets steinskulpturer og Liangfjellet. De tre satellittgravene for kronprins Zhanghuai, kronprins Yide og prinsesse Yongtai er utgravde og åpne for besøk. Museet stiller ut gjenstander fra de utgravde gravene, totalt er det rundt 9 000 gjenstander utstilt.

Turistnæringen i Shaanxiprovinsen presser sterkt på at Qianling, og også Qin Shi Huangdis mausoleum, skal utgraves; det antas at de inneholder urørte skatter som skulle bli turistattraksjoner like store som Terrakottahæren. En grunn til at en åpning av Qianling ville være ekstra interessant er det faktum at det sannsynligvis finne kalligrafi og malerier på silke eller papir fra 600-tallet etter Gaozongs ønske, noe som angis på hans stein ved prosesjonsveien. I dag finnes det ytterst få malerier fra Tangdynastiet på papir eller silke, og å finne urørte originaler vil være av meget stor interessant. Søknader om å drive arkeologiske utgravninger i Qianling er blitt stilt i 1986, 1994 og 2000.

Myndighetene er imidlertid svært restriktive med utgravninger av keisergraver, dels på grunn av respekt for deres tidligere ledere, dels på grunn av at det ikke finnes noen sikker måte å bevare det man finner i graven. Da man i 1958 åpnet Dinglinggraven fra Mingdynastiet (1368-1644) hadde man store problemer med å bevare silke og andre funn fra graven.

Litteratur

• Imperial Tombs in Tang China, 618-907 (engelsk). Routledge. 2011. ISBN 0415674921. 
• The History and Civilization of China (engelsk). 中央文献出版社. 2003. ISBN 7-5073-1360-3. 
• Zhaoling: The Mausoleum of Emperor Tang Taizong (PDF) (engelsk). Sino-Platonic Papers. 2009.