Oppsirkulering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Oppsirkulering (av engelsk upcycling) er å bruke et materiale eller en gjenstand på nytt, men til et annet formål eller på en annen måte enn den opprinnelige. Oppsirkulering er en viktig del av sirkulær økonomi. Det skilles fra vanlig gjenbruk (en gjenstand overtas av en ny bruker, men til samme formål som før, f.eks. brukte klær, panteflasker eller biler), resirkulering (materialgjenvinning; gjenstanden blir gjerne destruert, men materialene gjenbrukes).[1] og forbrenning (hvor bare materialenes energiinnhold utnyttes). Resirkulering reduserer som regel gjenstandens verdi (resirkulert papir eller plast er gjerne av noe dårligere kvalitet enn det opprinnelige, osv.) og er derfor også kalt «nedsirkulering»[2]. Derimot kan verdien øke med oppsirkulering.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen «oppsirkulering» er ny og har sammenheng med økende behov og interesse for et mindre miljøskadelig forbruk, sirkulær økonomi og langbruk. Fenomenet er likevel gammelt. Oppsirkulering kan skje privat, med enkeltgjenstander – eller industrielt. Noen eksempler:

  • Steinull er fremstilt av 1/3 oppsirkulert avfall, deriblant slagg fra metallindustrien og slam fra kloakkrenseanlegg. [3]
  • Gamle vindussprosser som settes sammen til nytt veggpanel.[4]
  • Bruk av paller til f.eks. senger, hyller, levegger og sittegruppe av paller og kalbeltromler.[5]
  • I kreativitetstester blir deltagerne ofte spurt om nye bruksmåter for binders[6][7].
  • Under slaget om Berlin i april 1945 bandt sovjeterne springfjærmadrasser til stridsvognene så de bedre skulle motstå treff fra tyskernes panzerfauster.

Jf. friganisme.

Referanser[rediger | rediger kilde]