Siri Engesæth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Siri Engesæth
Født20. mai 1969Rediger på Wikidata (54 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, antropolog Rediger på Wikidata
Embete
PartiVenstre
NasjonalitetNorge

Siri Engesæth (født 20. mai 1969 i Oslo) er en norsk grunder, miljøaktivist og politiker for Venstre.[1]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Engesæth er utdannet antropolog med oljeutvinning i Alaska som hovedoppgave.[2] Arbeidet ble blant annet støttet av Gro Harlem Brundtlands Miljøstiftelse.

Politiske verv[rediger | rediger kilde]

Engesæth fikk sitt første nasjonale verv i Venstre i 1987, da hun valgt inn i sentralstyret i Unge Venstre, som da ble ledet av Guro Fjellanger. Siden har hun vært Venstre-representant i Akershus fylkesting og nestleder i Utvalg for kommunalteknikk i Bærum. Hun var vararepresentant på Stortinget i perioden 2013–2017, og møtte blant annet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Miljøvernarbeid[rediger | rediger kilde]

Engesæth ledet miljøstiftelsen Bellonas internasjonale arbeid i 1995–2003, og var daglig leder i Bellona i perioden 1999-2003. Hun var i Norsk offentlig utvalg om Forskning, utvikling og kommersialisering av gass i Norge[3][4].

Fra 1996 var Engesæth og Bellona sterkt engasjert i rettssaken mot den tidligere russiske ubåtkapteinen og miljøverneren Aleksandr Nikitin.[5] Engesæth hadde styreverv i the European Environmental Bureau.[6][7] Hun har også vært generaldirektør i den europeiske paraplyorganisasjonen Seas-at-Risk.[8] Hun har siden 2015 ledet en norsk IT-virksomhet som jobber med oppfølging av samfunnsansvar, og ble i 2017 året til en Norges 50 viktigste IT-kvinner.[9]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Engesæth var gift med Frederic Hauge 1996–2008, og har tre barn med ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ««Teknoantropolog» og aktivist». Samfunnsviteren (norsk). Arkivert fra originalen 1. april 2019. Besøkt 1. april 2019. 
  2. ^ «Master- og hovedfagsoppgaver ved instituttet, fra 1963 til i dag». Universitetet i Bergen. Besøkt 1. april 2019. 
  3. ^ Olje- og energidepartementet (17. april 2002). «NOU 2002: 7». 026001-020002 (norsk). Besøkt 1. april 2019. 
  4. ^ «Bellonaskipperen». Tu.no (norsk). 21. mars 2002. Besøkt 1. april 2019. 
  5. ^ Foundation, Bellona (15. juni 2011). «Gruppefoto utenfor retten, Nikitin-saken». Besøkt 1. april 2019. 
  6. ^ «Bellona gjenvalgt i styret til European Environmental Bureau». Bellona.no. 4. oktober 2004. Besøkt 1. april 2019. 
  7. ^ «EEB - The European Environmental Bureau». EEB - The European Environmental Bureau (engelsk). Besøkt 1. april 2019. 
  8. ^ «Seas at Risk - Home». seas-at-risk.org. Besøkt 1. april 2019. 
  9. ^ KIRKNES, LEIF MARTIN (8. mars 2017). «Her er listen over IT-bransjens 50 mest innflytelsesrike kvinner». frifagbevegelse.no. Besøkt 1. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]