Simeon Stylitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Simeon Stylitt
den eldre
Født388[1]
Sis
Død2. september 459[2]
Aleppo
BeskjeftigelseMunk, stylite Rediger på Wikidata
NasjonalitetSyria
Anerkjent avDen katolske kirke, Den ortodokse kirke
Festdag5. januar i vestkirken, 1. september i østkirken.
Se ogsåEkstern biografi
VernehelgenGjetere
I kunstenBlir fremstilt som en munk på toppen av en søyle.

Simeon Stylitt (arabisk: مار سمعان العمودي mār semʕān l-ʕamūdī; Gresk: Άγιος Συμεών Στυλιτεσ Hagios Symeon Stylites) av og til også kalt «den eldre» eller Simeon Syreren (født rundt 388, død 459) blir av flere kirkesamfunn regnet som en syrisk helgen. Han var den første såkalte søylehelgenen.

Restene av søylen som Simeon skal ha sittet på. St. Simeon-kirken (Qalaat Semaan) utenfor Aleppo.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Simeon ble født inn i en kristen familie i byen Sis i Syria, ved grensen til det nåværende Tyrkia. Han begynte å jobbe som gjeter, men ba etter at han hadde en visjon som 13-åring om å bli opptatt som tjener i et kloster i nærheten. Han ble i klosteret i to år, men mente det ikke var strengt nok, og han flyttet derfra til et strengere kloster utenfor Antiokia. I dette klosteret påla han seg stadig strengere botsøvelser. Han var nær ved å død da et tau av tvinnede palmeblader han gikk med, vokste inn i kroppen hans. Man fikk tauet ut etter å ha bløtet det i tre dager, for så å skjære det ut. Etter dette anså abbeden i klosteret ham for uegnet og sendte ham vekk.

Han flyttet så til Dair Sem'an, ved foten av fjellet Telanissus. Der hadde han sin første fastetid uten å ta til seg mat og drikke. En prest som fikk vite om planene hans la ut mat til ham, men da man kom til påske fant man maten urørt og Simeon bevisstløs. Han våknet til live av å få nattverd og spiste noen salatblader. Han ble på stedet i tre år og levde i den samme strenge askesen. Etter dette flyttet han til toppen av fjellet, hvor han lagde seg en liten hytte og lenket seg fast til en stor stein. En utsending fra Patriarken av Antiokia fortalte Simeon at man med en sterk vilje kunne holde seg til Gud og askese uten slike kunstige hjelpemidler, og Simeon fikk derfor en smed til å få seg løs.

Ryktet om Simeon og livsførselen hans hadde spredt seg i området, og det kom etterhvert mange besøkende som ville snakke med han eller se han. Dette gjorde at det ble vanskelig å leve som eremitt, og det førte Simeon til hans nye, og på det tidspunktet enestående, livsstil. I 423 dro han til Aleppo, og i utkanten av byen fant han en søyle som han klatret opp på. Den første søylen han klatret opp på var rundt tre meter høy og hadde en diameter på toppen på rundt to meter. På toppen av denne søylen ble han i fire år. Neste søyle var seks meter høy, og han ble på denne i tre år, før han fant en søyle på 11 meter som han ble på i ti år. Den fjerde og siste søylen ble bygget for ham av folk i byen, og denne var 18 meter høy. På toppen av denne søylen bodde han de siste tjue årene av livet sitt.

Hver faste hadde han den samme rutinen. Han stod og bad de to første ukene, deretter satt han i to uker før han lå resten av fasten. Han måtte ligge da han på dette tidspunktet alltid var utslitt siden han verken spiste eller drakk i fastetiden. Hver dag prostrerte han i bønn over tusen ganger, og to ganger om dagen snakket han med besøkende. Han hadde etterhvert blitt en attraksjon som tiltrakk seg besøkende fra store områder.

Forkynnelsen hans skal ha vært enkel og vennlig, og Simeon ble etter sin død fant man slike søyleeremitter flere steder i den syriske ørkenen, et fenomen som varte helt til 1800-tallet.

Simeon døde knelende på toppen av søylen sin i 459. Han ble gravlagt i Antiokia, der han ble fulgt til graven av biskopene i provinsen og mange som hadde fulgt ham mens han levde. Ved søylen hans ble det bygd et kloster og en kirke, men bare ruinene av disse står igjen i dag. Han blir minnet 5. januar i vestkirken og 1. september i øst.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Catholic Encyclopedia. Andre kilder sier 390.
  2. ^ Catholic Encyclopedia. Andre kilder sier 1. september, 24. juli eller 25. juli.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Theodoret av Kyros skrev mesteparten av det vi kjenner om Simeon Stylitt i Den hellige Symeons liv. Verket er utgitt på norsk i antologien Østkirken, 2002.
  • David Farmer, Oxford Dictionary of Saints Fifth Edition, Oxford University Press, 2004, ISBN 978-0-19-860949-0 Side 478-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]