Sigurd Nørstebø
| Sigurd Nørstebø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. jan. 1905[1] Lesja | ||
| Død | 6. mai 1976 (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Pedagog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sigurd Bjarne Nørstebø (født 17. januar 1905 i Lesja, død 6. mai 1976 i Trondheim[2]) var en norsk pedagog og professor ved Norges lærerhøgskole i Trondheim.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av gårdbruker Hans S. Nørstebø (født 1869) og Johanne Tande (1880–1943). Etter lærereksamen fra Levanger lærerskole i 1927 virket han som lærer i Dovre (1927–1928), Aure (1928–1933) og Nord-Fron (1933–1940). I 1939 ble han mag. art. og var ansatt som lektor ved Levanger offentlige lærerskole fra 1940 til 1946. Han ble cand. philol. i 1945, og i 1949 hadde han et studieopphold ved Columbia-universitetet i New York. Fra 1946 var han ansatt som dosent ved Norges lærerhøgskole, hvor han ble professor i 1953. Han var dessuten skolens rektor 1953–1956 og 1962–1963.
Nørstebø utga flere bøker om pedagogiske emner, blant andre John Deweys oppsedingsteori (1953), Striden om religionsopplæringa i Sambandsstatene (1956) og Preliminæreksamen og «norsk» embetseksamen ved Universitetet i Oslo (1961). Han skrev nynorsk og var medlem av styret for Noregs mållag fra 1952 til 1954. Fra 1961 til 1965 var han medlem av Lærerutdanningsrådet.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Nørstebø ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1953.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dødsannonse i Adresseavisen, 8. mai 1976.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Studentene fra 1932. Bokkomiteen for studentene fra 1932. 1957.
- Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. 1968.