Shaul Ladany

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shaul Ladany
Født2. apr. 1936[1][2]Rediger på Wikidata (88 år)
Beograd (Kongeriket Jugoslavia)[3]
BeskjeftigelseIngeniør, friidrettsutøver, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet hebraiske universitetet i Jerusalem
Columbia University
Columbia Business School
Technion
NasjonalitetIsrael[4]
UtmerkelserPierre de Coubertin-medaljen (2007)
Ben-Gurion-prisen (2019)
Shaul Ladany på Commons

Shaul Ladany (født 1936 i Beograd) er en israelsk ingeniør, pensjonert professor og tidligere kappgangutøver. Med tiden 7:23:50 har han verdensrekorden på 50-mile (satt i 1972). Ladany deltok to ganger i olympiske leker, 1968 og 1972.[5][6] Han overlevde holocaust og München-massakren. Familien opplevde at hjembyen Beograd ble bombet av tyske fly, de var internert i Bergen-Belsen i seks måneder i 1944 og de utvandret til Israel i 1948.[7][6] Ladany behersker ni språk.[8]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var Dionys Ladany og Sofia Kassovitz. Faren var utdannet kjemingeniør i Tyskland og slo seg ned i Beograd der han blant annet drev en kjemisk fabrikk. Moren kom fra Novi Sad. Faren tjenestegjorde i den jugoslaviske hæren i 1940 og var ved fronten blant annet i Montenegro og i Albania. I april 1941 ble Beograd bombet i flere dager og betydelige deler av byen ble lagt ødelagt. Familien Ladany bodde sentralt i bye, nær det kongelige palasset, og huset fikk stor skader under bombingen mens de familien søkte tilflukt i vaskekjelleren.[9][8]

Etter den tyske okkupasjonen av Jugoslavia flyktet de til Ungarn som var alliert med Tyskland og derfor ikke okkupert. Ladany er et ungarsk etternavn og alle i familien snakket ungarsk. I Budapest skaffet de seg falske identitetspapirer som viste at de var jøder, men ikke at de var flyktninger fra Serbia. Faren fikk arbeid og tjente godt slik at de kunne kjøpe seg en leilighet. Morens søster og hennes mann ble drept da ungarske styrker massakrerte flere tusen i jugoslavisk Bačka inkludert Novi Sad i januar 1941; Shaul Ladanys fire søskenbarn ble da foreldreløse og Ladany-familien i Budapest tok seg av den yngste. Shaul begynte på skolen i Budapest.[9]

Holocaust i Ungarn begynte med at tyske styrker okkuperte landet i mars 1944. Besteforeldrene overlevde massakren i Bačka og ble senere deportert til Auschwitz i regi av den tyske okkupanten i 1944. I 1961 møtte Shaul Ladany opp ved rettssaken mot Adolf Eichmann for å se den ansvarlige for drapet på besteforeldrene. Shaul ble plassert på et barnehjem drevet av munker; faren skjulte den gule stjernen da Shaul ble levert på barnehjemmet.[9] Shaul Ladany ble sommern 1944 sendt til Bergen-Belsen sammen med 1680 andre på det såkalte Kastner-toget; han og familien ble i desember 1944 sendte videre til trygghet i Sveits før krigens slutt. Rudolf Kastner forhandlet med Adolf Eichmann om denne frigivelsen mot betaling til SS.[10][11][12][13][14][15] Foreldrene gjemte guttungen i et kloster da nazistene lette etter jøder i Budapest.[6][7]

Ladany tjenestegjorde i den israelske hæren under krigen i 1956.[5]

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

Ladany i 2019

Han brukte alltid kraftige briller også når han konkurrerte.[9][7] Han drev med maraton til han var 27 år og gikk da over til kappgang der han oppdaget et uvanlig talent. Mens han studerte ved Columbia University i 1966 satte han amerikansk rekord på 50-miles kappgang med 8 timer og 35 minutter (rekorden hadde stått siden 1878), i 1970 forbedret han rekorden til 7 timer og 52 minutter og han satte verdensrekord i 1972 med 7 timer 23 minutter og 50 sekunder (den forrige rekorden var 7:44:47 og hadde stått siden 1935).[16][11][17] Ladany vant 100 km kappgang under verdensmesterskap i Lugano med 9 timer og 31 minutter (en måned etter massakren i München).[5] Ved olympiske leker i Mexico i 1968 kom han på 24. plass på 50 km kappgang.[18]

München 1972[rediger | rediger kilde]

Ladany kom på 19. plass i 50 km kappgang i München to dager før massakren. Han var kritisk til sikkerhetstiltakene under OL i München.[6][7]

Den 5. september 1972 klarte åtte palestinere fra Sort September å ta seg inn i OL-byen. To israelske idrettsutøvere ble drept under selve gisseltakingen og ytterligere ni ble tatt til fange i leilighet nr. 1 og 3 (i nr. 3 bodde vektløftere og brytere). Ladany som bodde i leilighet nr. 2 sammen med utøvere innenfor skyting, flyktet og fikk varslet treneren Bill Bowerman i den amerikanske leiren. Bowerman varslet det amerikanske konsulatet om hendelsen (Bowerman ble senere kjent som grunnlegger av Nike). Gisseltakerne så at Ladany flyktet og konkluderte med at de var for sent ute til å ta gisler i leilighet nr 2 som planlagt. Bowerman informerte konsulatet om at det var jødiske utøvere på det amerikanske laget og ba om ekstra sikkerhet, etter kort tid ble marineinfanterister utplassert ved den amerikanske leiren.[19][20][7][21][22] I de første nyhetsmeldingene ble Ladany omtalt blant de drepte.[18]

Senere virke[rediger | rediger kilde]

Ladany studerte maskinfag og tok i 1968 doktorgraden ved Columbia University og ble professor ved Ben-Gurion-universitetet i Israel. Han har åtte patenter for mekaniske oppfinnelser og har gitt ut over ti bøker innenfor fagområdet[6] samt over 100 vitenskapelig artikler.[8]

Hans selvbiografi kom på engelsk som King of the Road: From Bergen-Belsen to the Olympic Games (2008).[6] I 2012 markerte han fødselsdagen sin med å gå like mange kilometer som alder i år (76).[7] I 2020 fullførte han Tel Aviv maraton.[5] Etter fylte 70 gjennomførte han en marsj på 100 miles på 21 timer og 45 minutter.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 7. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 6307[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ sports-reference.com, www.sports-reference.com, besøkt 20. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d «Israeli racewalker recalls surviving 1972 Munich massacre». Washington Post (engelsk). 7. august 2020. ISSN 0190-8286. Besøkt 3. september 2022. 
  6. ^ a b c d e f «Questions & Answers A Conversation With Shaul P. Ladany». Haaretz (engelsk). 14. januar 2009. Besøkt 3. september 2022. 
  7. ^ a b c d e f «Nazi camp survivor Shaul Ladany still setting the pace». BBC News (engelsk). 6. juni 2012. Besøkt 3. september 2022. 
  8. ^ a b c Amdur, Neil (13. juli 2008). «Ladany, an Ultimate Survivor, Recalls Painful Memories». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. september 2022. 
  9. ^ a b c d Schiavon, Andrea (2021). Five Rings and One Star: From Bergen-Belsen to Munich '72, the Story of Shaul Ladany. Birlinn. ISBN 9781913538620. 
  10. ^ «Life lines. Persecution and survival as reflected in the Shaul Ladany collection». bergen-belsen.stiftung-ng.de (engelsk). Besøkt 4. september 2022. 
  11. ^ a b Siegman, Joseph (2020). Jewish Sports Legends: The International Jewish Sports Hall of Fame. University of Nebraska Press. s. 246. 
  12. ^ Braham, Randolph. L (2004). «Rescue operations in Hungary: Myth and reality». East European Quarterly. XXXVIII (2): 173–203. 
  13. ^ a b «A stroll down memory lane with Shaul Ladany». The Jerusalem Post | JPost.com (engelsk). 16. mars 2011. Besøkt 4. september 2022. 
  14. ^ «The Healthiness Of A Long-Distance Walker». Jewish Telegraphic Agency (engelsk). 31. januar 2012. Besøkt 4. september 2022. 
  15. ^ Löb, L. (2011). Rezso Kasztner: The Daring Rescue of Hungarian Jews: A Survivor's Account. Random House.
  16. ^ Seymour S. Smith (19. august 1974). "Ladany training to win Olympics in a walk". The Baltimore Sun.
  17. ^ Montague, James (27. juli 2012). «The Munich massacre: A survivor's story». CNN (engelsk). Besøkt 3. september 2022. «He soon discovered, during an unofficial competition between the best military marchers in the world that he could cover twice the distance of anyone else.» 
  18. ^ a b «Shaul Ladany: Still king of the road». The Independent (engelsk). 27. januar 2012. Besøkt 4. september 2022. 
  19. ^ Hunt, J. (2018). University of Nike: How corporate cash bought American higher education. Melville House.
  20. ^ Reeve, S. (2011). One day in September: the full story of the 1972 Munich Olympics massacre and the Israeli revenge operation" Wrath of God". Simon & Schuster.
  21. ^ Vargo, Marc E. (2014). The Mossad: Six Landmark Missions of the Israeli Intelligence Agency, 1960-1990. McFarland. 
  22. ^ «Munich massacre | Facts, Victims, Terrorism, & History | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 3. september 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Shaul_Ladany&oldid=23020066»