Bill Bowerman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bill Bowerman
Født19. feb. 1911[1][2]Rediger på Wikidata
Portland
Død25. des. 1999[3][4][1][2]Rediger på Wikidata (88 år)
Fossil[5]
BeskjeftigelseGründer, friidrettstrener, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Oregon
North Medford High School
South Medford High School
Hill Military Academy
Charles H. Lundquist College of Business
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
UtmerkelserBronze Star Medal
Silver Star
National Inventors Hall of Fame (2014)[6]
SportFriidrett

William Jay «Bill» Bowerman (1911–1999) var en amerikansk friidrettstrener og forretningsmann som grunnla selskapet Nike.[7][8]

Bowerman spilte basketball og amerikansk fotball og konkurrerte i løpsøvelser mens han studerte ved University of Oregon.[9] Bowerman begynte som trener ved University of Oregon i 1949 (friidrett foregikk på den tiden stort sett ved college og universitet).[10] Phil Knight, friidretts­utøver og utdannet i økonomi ved University of Oregon, var misfornøyd med løpeskoene som fantes på den tiden. Knights trener var Bowerman og sammen etablerte de et selskap for å selge en letter og mer komfortabel sko som Bowerman designet. I 1960-årene hadde de tyske merkene Adidas og Puma tatt mye av det amerikanske markedet for løpesko. Selskapet ble fra 1968 kalt Nike (gresk for gudinne for seier). Bowerman forbedret senere utformingen av skosålen hjemme på kjøkkenet ved hjelp av et vaffeljern.[11][7] Bowermans oppfinnelse ga sko svært mye bedre grep mot underlaget.[9]

Bowerman var trener blant andre for 33 løpere i OL hovedsakelig innenfor langdistanse. Han var detaljfokusert og blant annet studerte han skoene til utøverne og tilpasset dem individuelt til hver løper. Bowerman medvirket til å gjøre jogging utbredt[7] blant annet med sin bok Jogging (1967).[10]

Bowerman var til stede under Sommer-OL 1972 i München som trener for det amerikanske friidrettslaget. Den 5. september 1972 klarte åtte palestinere fra Sort September å ta seg inn den israelske leiren der de drepte to og tok mange gisler. Shaul Ladany flyktet fra den israelernes leilighet og fikk varslet Bowerman i den amerikanske leiren som var like ved. Bowerman varslet politiet og det amerikanske konsulatet om hendelsen. Gisseltakerne så at Ladany flyktet og konkluderte med at de var for sent ute til å ta gisler i leilighet nr 2 som planlagt.[12][13] Bowerman informerte USAs konsulat om at det var jødiske utøvere på det amerikanske laget (blant andre Bill Schmidt og Mark Spitz) og ba om ekstra sikkerhet, etter kort tid ble marineinfanterister utplassert ved den amerikanske leiren. Lederne i IOC var opprørt over at Bowerman hadde sørget for amerikanske militært nærvær i leiren og kalte ham inn til et møte samme dag. Bowerman møtte opp sammen med Jesse Owens og Bowerman avfeide kritikken.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, oppført som William J. Bowerman, Find a Grave-ID 8353, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6z15qw3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The New York Times, www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ news.google.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c «Bill Bowerman». the Guardian (engelsk). 14. januar 2000. Besøkt 7. september 2022. 
  8. ^ Goldstein, Richard (27. desember 1999). «Bill Bowerman, 88, Nike Co-Founder, Dies». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 7. september 2022. 
  9. ^ a b Pearson, Richard (26. desember 1999). «Nike Co-founder Bill Bowerman Dies at 88». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 7. september 2022. 
  10. ^ a b «Obituary: Bill Bowerman». The Independent (engelsk). 28. desember 1999. Besøkt 7. september 2022. 
  11. ^ «Bill Bowerman and Phil Knight | Lemelson». lemelson.mit.edu. Besøkt 7. september 2022. 
  12. ^ Hunt, J. (2018). University of Nike: How corporate cash bought American higher education. Melville House.
  13. ^ Reeve, S. (2011). One day in September: the full story of the 1972 Munich Olympics massacre and the Israeli revenge operation" Wrath of God". Simon & Schuster.
  14. ^ Vargo, Marc E. (2014). The Mossad: Six Landmark Missions of the Israeli Intelligence Agency, 1960–1990. McFarland. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]