Servus (hilsen)
Servus (slovakisk servus, kroatisk serbus eller servus, ungarsk szervusz, polsk serwus, bairisk servus, rumensk servus, slovensk serbus eller servus, tsjekkisk servus, ukrainsk Сервус) er en tradisjonell, uformell hilsen i store deler av Sentral- og Øst-Europa. Den kommer fra det latinske uttrykket servus [sum], det vil si «[Jeg er] slave» eller «tjener», og betyr i kortform «jeg er din tjener» eller «til tjeneste».
Hilsenen brukes tradisjonelt i det sørlige Tyskland (deler av Saarland, Rheinland-Pfalz, Baden-Württemberg, Bayern, Hessen, Franken, Vogtland), Østerrike, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Ungarn, Romania, Ukraina og det nordlige Italia.
Servus kan brukes som hilsen både når man møter noen og når man tar avskjed med noen.
Uttrykket brukes særlig blant venner og folk som kjenner hverandre såpass godt at de er dus. Hilsenen brukes også i høye sosiale lag, f.eks. tradisjonelt blant adelen i Gammel-Østerrike, Bøhmen og Bayern.
I mange områder i Sør-Tyskland, Østerrike og det nordligste Italia, f.eks. i Syd-Tirol, er servus et av de vanligste hilseordene, og blir også brukt av unge. I andre områder kan hilsenen regnes som arkaisk.
Hilsenen tilsvarer den utbredte svenske hilsenen tjänare eller tjenare, med kortformer som tjena og tja, som i likhet med servus har sin opprinnelse i en svært formell hilsen med betydningen «jeg er din tjener» og som har gått over til å bli en uformell hilsen.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bo Bergman, «Tjänare», i Ordens ursprung: Etymologisk ordbok över 2000 ord och uttryck, Bonnier Fakta, 2012, ISBN 9789174243574