Sergej Koroljov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sergej Koroljov
SKorolow.jpg
Født 12. januar 1907
Zjytomyr
Død 14. januar 1966
Moskva
Begravet Kremlmurens nekropolis
Utdannelse Kievs polytekniske institutt, Q1472245
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Medlem av Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens Vitenskapsakademi
Utmerkelser Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeid, Ærestegnets orden, Leninprisen, Q2359180, Q1600457

Sergej Koroljov på slutten av 1930-tallet.

Sergej Pavlovitsj Koroljov (russisk: Серге́й Па́влович Королёв, ukrainsk: Сергій Павлович Корольов [Serhij Pavlovytsj Korolov]; født 30. desember 1906jul./ 12. januar 1907greg. i Zjytomyr, død 14. januar 1966 i Moskva) var en sovjetisk rakettforsker. Han spilte en sentral rolle i Sovjetunionens erobring av verdensrommet. Koroljov sto bak alle de første sovjetiske romtriumfene. Han ble utnevnt til Helt av det sosialistiske arbeid (to ganger), fikk Leninordenen (tre ganger) og Leninprisen i 1971 for sitt arbeid.

Koroljov var utdannet flykonstruktør og ble i 1930 en av hovedpersonene i rakettforskningsforeningen MosGIRD. Han var en av de første pionerene av kjemiske raketter. I 1932, sammen med sin kollega Valentin Glusjko, konstruerte han Sovjetunionens første rakettfly. Etter hvert oppsto det sterk uenighet mellom de to, og i 1938 ble Koroljov angitt av Glusjko for illojalitet mot staten, og dermed satt i straffarbeid i Sibir i de neste åtte år. I begynnelsen av andre verdenskrig ble Sergej Koroljov overført til et fengsel sammen med andre flykonstruktører, ettersom Stalin trengte eksperter til å bygge fly.

Etter krigen, i 1948, ble han leder for konstruksjonsbyrået Energija (tidligere NII-88). Byrået hadde sitt hovedkvarter i Kaliningrad, utenfor Moskva, og oppgaven var å utvikle raketteknologi basert på den tyske V-2-raketten. Denne teknologien ble senere brukt i rakettene som 4. oktober 1957 skjøt Sputnik 1 ut i verdensrommet, 2. november samme år også Sputnik 2 med romhunden Laika om bord og til slutt også Vostok 1 med Jurij Gagarin om bord 12. april 1961. Dermed ble Koroljev en berømt helt i Sovjetunionen, selv om hans navn ikke ble kjent blant folk flest. 1 1996 besluttet president Boris Jeltsin at byen Kaliningrad skulle omdøpes til Koroljov.

Mot slutten av sitt liv hadde Koroljov hjerteproblemer. Hans helse hadde også blitt sterkt svekket etter arbeidet i det kalde Sibir. Korlojov døde i 1966. Etter hans død begynte det sovjetiske måneprogrammet å falle fra hverandre, til det ble kansellert av Leonid Bresjnev.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]