Hopp til innhold

Sem hovedgård (Tønsberg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For Sæheim hovedgård i Alversund i Lindås kommune i Hordaland, se Seim hovedgård
For Sem hovedgård i Asker kommune, se Sem hovedgård (Asker)
For Sem setegård på Eiker, se Sem setegård
Sem hovedgård (Tønsberg)
Beliggenhet
Kart
Sem hovedgård
59°17′27″N 10°23′12″Ø

Sem hovedgård, også kalt Sem kongsgård, var en gammel kongsgård og lensherreresidens der Jarlsberg hovedgård ligger nå, det vil si 3 km nordvest for Tønsberg i Vestfold. Stedet ble også kalt Sæheim og seinere Konge-Sem.

Ved sem hovedgård rett nord for Tønsberg by ligger den vesle Sem kirke, en steinkrike reist tidlig på 1100-tallet, antakelig på samme sted som en tidligere kirke av tre må ha stått. For å beskytte mot onde makter har kirken ikke vinduer på nordveggen. I bakgrunnen til høyre skimtes dagens Jarlsberg hovedgård.

Ifølge Snorres Harald Hårfagres saga var Sem gården til Haralds sønn Bjørn Farmann. Bjørn skal ha blitt drept på gården i 927 av broren Eirik Blodøks,[1] og under østfløya på dagens hus finnes det hvelvinger fra middelalderen der Eirik skal ha utført drapet.[trenger referanse] Ifølge tradisjonen ble Bjørn gravlagt i Farmannshaugen, som er en stor gravhaug på gården, men utgravinger har vist at den er mye eldre.

Ifølge sagaen Ågrip (Ágrip af Nóregs konunga sögum) var det på Sem kong Harald Gille utførte jernbyrd rundt 1125 for å bevise at han var sønn av Magnus Berrføtt.[2] Haralds senere krav på tronen ble innledningen til borgerkrigstiden i Norge.

Ved Sem kongsgård ble fylkeskirken, dagens Sem kirke, reist tidlig på 1100-tallet. Før bygginga av Tunsberghus under Håkon Håkonsson var Sem det stedet der kongene på sine reiser omkring i landet har tatt opphold.

Gården ble seinere residens for de kongelige befalingsmennene over Tønsberg len, som fortsatte å drive eiendommen ved hjelp av leilendinger. Den første lensherre en kjenner på Sem kongsgård, var dansken Erik Ugerup (Urup) som fikk kongsgården og Tønsberg len mot avgift fra 1524. I 1547 mistet Erik lenet, som ble overtatt av Bent Bille. Erik slo seg likevel ned i Norge, var siden tilsatt på Akershus, og blir i kildene vist til som Erik til Auli fram til han døde på denne gården i 1571.

Da kongen i København i 1673 opprettet Norges andre – og siste – grevskap, Griffenfeldt grevskap, ble Sem hovedgård overtatt av Peder Schumacher Griffenfeld. Inntil da hadde Sem hovedgård tilhørt kongemakta. Husa og hagen skal ha vært i svært dårlig forfatning. Greven gav gården navnet Griffenfeldgård, men tre år seinere ble den omdøpt til Jarlsberg hovedgård. I 1682 brant bygningen på Jarlsberg, og nye bygninger av stein ble etter hvert bygd av den nye eieren, den tyske feltmarskalken Gustav Wilhelm Wedel.

Navnet Sem kommer av det norrøne gårdsnavnet Sæheim eller Sæeimr som betyr «sjøgården». Navnet ble opprinnelig uttalt sæmm. Ordet sæheim har gitt navn til flere steder i Norge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Snorre, Harald Hårfagres saga, kap. 36
  2. ^ Ágrip af Nóregs konunga sögum, kapittel 50

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]