Sandsundvær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 66°8′1,3740″N 11°56′51,475″Ø

Sandsundvær

Sandsundvær er et gammelt fiskevær i Herøy kommune i Nordland. Sandsundvær består av lave, nesten jordløse holmer og mange skjær. De største holmene som danner fiskeværet er Hvaltangen, Innerloddet, Hjarthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret. Høyeste punktet er Hjarthaugen med sine 5-7 moh. I sør finner vi Skarholmen, som er noe høyere med sine 16,5 moh. og i nord ligger Vefsenholmen. Mellom Hjarthaugen og Innerloddet kan en ved fjære sjø gå tørrskodd, men mellom de andre holmene er det ganske djupe slukter. I dag er slukten mellom Hjarthaugen og Ytterloddet fylt igjen med stein.

I 18761880 drev gjennomsnittlig 207 mann fiske i Sandsundvær.

Sommeren i 1900 ble det bygget to brønner i Sandsundvær. Den ene ble bygget på Hvaltangen og den andre på Vefsnholmen. Disse brønnene er bygget på det høyeste punktet på disse holmene. Vannet får de opp ved at de har boret et hull gjennom berget helt ned til grunnvannet. De har også bygd tak over brønnene slik at det ikke skal komme sjøvann og fuglelort i ferskvannet. Etter Sandsundværulykken ble en tredje brønn bygget på Hjarthaugen.

Kart over Sandsundvær

I 1901 var det 254 mennesker og 40-50 båter på fiskeværet.

Ulykken i 1901[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sandsundværulykken

Den 22. januar 1901 mistet 34 mennesker livet under en orkan fra sørvest med svært stor sjøgang. Skadene var enorme og åtte[1][2] av de som mistet livet ble aldri funnet. De fleste av dem som omkom druknet ikke, men ble slått i hjel av vrakgods som havet førte med seg med voldsom fart og kraft. De 26 som ble funnet, alle nordøst for Hjarthaugen, ble lagt i ei bu. Denne bua fikk senere navnet «Daumannsbua».

Bare ni av fiskeværets 16 buer stod igjen etter uværet. Tapet av redskaper og båter var stort. Blant annet ble 26 storbåter (fembøringer) helt ødelagt.

Moloen ble ferdig høsten 1907.

Folk som opplevde ulykken har fortalt at det var tre kjempebølger som gjorde de største ødeleggelsene. Disse tre bølgene var så høye at de slo over Skarholmen som er 16,5 meter over havet.

En katastrofe som dette kan vanskelig regnes i kroner og ører, men ble i sin tid beregnet til 117 200 kroner.

Moloen[rediger | rediger kilde]

På grunn av Sandsundsværs dårlige havneforhold hadde beboerne søkt om å få bygge en molo. Denne moloen ble i 1898 beregnet til 63 000 kroner. Etter ulykka i 1901 ble det fortgang med søknaden, og den 20. desember samme året ble søknaden behandlet i Herø herredsstyre. Statens havnevesen sto for byggingen av moloen. Arbeidet ble påbegynt i 1902, og fem år senere, høsten 1907, sto den ferdig. Arbeiderne hentet sanden fra Åkvika på Dønna, og steinen ble hentet på Raudnakken som er en holme som ligger nordvest for Sandsundvær. Det ble også sprengt stein fra Hjarthaugen og Hvaltangen.

Moloen er 515 meter lang og står 5-6 meter over lavvann. Den ble beregnet til å koste 80 000 kroner.

Sandsundvær i dag[rediger | rediger kilde]

I dag står det to restaurerte hus på Sandsundvær. De står på Innerloddet og brukes året rundt som feriested. Det arrangeres guidede turer til Sandsundvær hver sommer.

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Antallet på de omkomne som ikke ble funnet etter Sandsundværulykken varierer fra syv til ni.