San Tommaso in Parione
| San Tommaso in Parione | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Roma | ||
| Bispedømme | Roma bispedømme | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | barokken | ||
| Beliggenhet | |||
 San Tommaso in Parione 41°53′55″N 12°28′14″Ø | |||
San Tommaso in Parione er en kirke i Roma, desisert til den hellige apostelen Tomas. Kirken er ved Via di Parione i rione Parione.[1] Tilnavnet «Parione» kommer av latinens paries, «mur», som sikter til gigantiske murrester fra Domitians stadion, som tidligere stod i nærheten av kirken.[2][3]
San Tommaso in Parione var tittelkirke fra 1517 til 1937. Den siste tittelinnehaveren var kardinalprest Johannes Baptist Katschthaler.[4]
Kirkens historie[rediger | rediger kilde]
Kirken ble konsekrert av pave Innocens II den 21. desember 1139. Kirken nevnes i en bulle promulgert i 1186 av pave Urban III; bullen nevner den blant filialene til sognekirken San Lorenzo in Damaso.[5] Dertil forekommer den i Catalogo di Cencio Camerario, en fortegnelse over Romas kirker sammenstilt av Cencio Savelli i 1192 og bærer der navnet sco. Thome de Parrioni[6] samt i Il catalogo Parigino (cirka 1230) som s. Thomas de Parione,[7] i Il catalogo di Torino (cirka 1320) som Ecclesia sancti Thome de Parione[8] og i Il catalogo del Signorili (ca 1425) som sci. Thome de Parionis.[9]
Pave Nikolas V utferdiget i 1449 et privilegiebrev til Università degli Scrittori e Copisti, skrivernes og kopistenes laug, som var anvist til denne kirke. I 1582 ble det gjennomført en restaurering av kirken under Francesco da Volterras ledelse.[10] Kostnadene ble bestridt av adelsmennene Mario og Camillo Cerrini.[11][12]
I samband med den franske okkupasjon av Roma i 1798 forlot lauget kirken og den kom med tiden til forfall. Arkitekten Antonio Cipolla foretok en restaurering i år 1848.[13]
Siden omkring år 1980 feirer den etiopisk-katolske kirke liturgier i kirken. I kirken virker etiopiske og eritreiske prester fra cistercienserordenen.
Kirkens ekseriør[rediger | rediger kilde]
Kirkens fasade i tegl og travertin ble tegnet av Francesco da Volterra og har to nivåer. Den nedre har tre akser. Inngangsportalen krones av et triangulert pediment og flankeres av rundbuevinduer. Fire joniske pilastre oppbærer et entablement, hvis frise bærer dedikasjonsinskripsjonen fra 1582:[13][14][15]
..TEMPLVM D. THOMÆ A MARIO CERINO FVNDITVS RESTITVTVM CAMILLVS CERINVS EX TESTAMENTO PERFECIT ANNO DM MDLXXXII
Øvre nivå har en akse med doriske pilastre som oppebærer et entablement med et avsluttende triangulært pediment med et tomt tympanon. Overetasjens vindu omrammes av snegleskall og snirkler og krones av et segmentbueformet pediment. Nivåets sider utgjøres av kolossale volutter med løveprotomer.[13][15]
Kyrkens interiør[rediger | rediger kilde]
Interiørey har tre skip. Joniske pilastre oppebærer et entablement som løper rundt kirkerommet. Taket hafde tidligere fresken Den hellige Tomas' forherlelse, utført av Domenico Palombi.[16][17]
Koret: Koret utgjøres av en abside med en halvkuppel, som har tre runde fresker: Jesus Kristus flankert av Den hellige Tomas og Den hellige Paulus.[17] Alteroppsatsen i nyklassisisme har to korintiske kolonner i gul marmor, som oppebærer et triangelpediment. Høyalteret hadde tidlieare 1600-tallsmaleriet Den hellige Tomas i bønn av kapusinerbroderen Cosimo,[18] men som er erstattet med en moderen fremstilling av Jomfru Maria og Jesusbarnet.[17]
Korets sidevegger har Domenico Palombis malerier Den hellige Filippo Neri og Den helige Gregorio Barbarigo; Filippo Neri ble presteviet i denne kirke i 1551, mens Gregorio Barbarigo var kardinalprest av San Tommaso in Parione fra 1660 til 1677.[11]
Det venstre sideskipet huser et krusifiks fra 1700-tallet.[17]
Interiørets opprinnelige dekorasjon gikk tapt mort slutten av 1800-tallet.[15]
Bilder[rediger | rediger kilde]
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.vicariatusurbis.org/?page_id=188&ID=854.
- ^ Armellini 1891, s. 384
- ^ Lombardi 1993, s. 149
- ^ «S. Tommaso in Parione». The Cardinals of the Holy Roman Church (italiensk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 3. oktober 2016. Besøkt 3. oktober 2016.
- ^ Hülsen 1927, s. 492
- ^ «Il Catalogo di Cencio Camerario (1192)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 3. oktober 2016.
- ^ «Il catalogo Parigino (circa il 1230)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 3. oktober 2016.
- ^ «Il catalogo di Torino (circa il 1320)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 3. oktober 2016.
- ^ «Il catalogo del Signorili (cr. 1425)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 3. oktober 2016.
- ^ Ausenda 2002, s. 392
- ^ a b Armellini 1891, s. 385
- ^ Papi 1997, s. 9–10
- ^ a b c Lombardi 1993, s. 161
- ^ «Via di Parione». Roma Segreta (italiensk). 5. mai 2013. Besøkt 4. oktober 2016.
- ^ a b c Papi 1997, s. 10
- ^ Benay 2014, s. 75
- ^ a b c d Papi 1997, s. 11
- ^ Nibby 1838, s. 739
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (italiensk). Roma: Tipografia Vaticana. 1891.
- Roma (italiensk). Milano: Touring Club Italiano. 2002. ISBN 88-365-2541-5.
- Benay, Erin E. (2014), «Touching is Believing: Caravaggio's Doubting Thomas in Counter-Reformatory Rome», i: Pericolo, Lorenzo; Stone, David M., Caravaggio: Reflections and Refractions, Farnham: Ashgate, ss. 59–82,
- La pietà trionfante su le distrutte grandezze del gentilesimo nella magnifica fondazione dell'insigne Basilica di S. Lorenzo in Damaso di Roma (italiensk). Roma: Mainardi. 1729.
- Iscrizioni delle chiese e d'altri edificii di Roma dal secolo XI fino ai giorni nostri, vol. VII (PDF) (italiensk). Roma: Tipografia dei Fratelli Bencini. 1876.
- Le chiese di Roma nel medio evo (italiensk). Firenze: Leo S. Olschki. 1927.
- Handbuch der Kirchen Roms. 4. Band, Die Kirchen innerhalb der Mauern Roms. Die Kirchen von Trastevere (tysk). Purkersdorf: Verlag Brüder Hollinek. 1997. ISBN 3-85119-266-4.
- Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925 (italiensk). Roma: Edilstampa. 1993.
- Roma nell'anno MDCCCXXXVIII (italiensk). Roma: Tipografia delle Belle Arti. 1838.
- Papi, Federica Maria: San Tommaso in Parione, desember 1997, i: Roma Sacra: guida alle chiese della città eterna, Roma, Cosmofilm, 11, s 9–11 ISSN 1126-6546
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) San Tommaso in Parione (Roma) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons