Samuel Willard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samuel Willard
Født31. jan. 1640[1]Rediger på Wikidata
Concord
Død12. sep. 1707[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Cambridge
BeskjeftigelseGeistlig, skribent, teolog, forkynner Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University
Harvard College
EktefelleAbigail Sherman
FarSimon Willard
MorMary Sharpey[2]
BarnAbigail Willard
Major John Willard of Jamaica[3]
NasjonalitetUSA

Samuel Willard (31. januar 1640 – 12. september 1707) var en puritansk prest og religiøs skribent i kolonitidens Amerika. Født i New England ble Willard prest i Groton i Massachusetts fra 1663 til 1676 inntil han ble drevet derfra av indianere i den første indianerkrigen, den såkalt kong Philips krig. Han ble deretter prest ved Third Church i Boston fra 1678 og til sin død. Han var en dedikert motstander av hekseprosesser, den mest kjente var hekseprosessene i Salem i tiden 16921693, som han var deltager i og skrev en avhandling om. Fra 1701 var han fungerende president av Harvard Collage som siden ble til Harvard University. Han utga mange prekener, et manuskript i folio hadde tittelen A Compleat Body of Divinity ble utgitt etter hans død i 1726.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Willards foreldre var handelsmannen Simon Willard og Mary Sharpe som hadde utvandret fra England og til New England i 1634, først bosatt i Cambridge som da het Newtowne. I 1635 sammen med presten Peter Bulkley var de med på å grunnlegge byen Concord i Massachusetts hvor Samuel ble født som det sjette barnet og andre sønn. Etter at hans mor døde, giftet hans far seg to ganger, og Samuel ble til sist et av sytten barn født i familien.[4]

Da han var femten år gammel begynte han på Harvard College i 1655, tok eksamen i 1659 og var den eneste i sin klasse som mottok en masters grad.[5]

Prest i Groton[rediger | rediger kilde]

I 1663 begynte Willard å holde gudstjenester i Groton i Massachusetts som den gang var grenselandet for Massachusetts Bay-kolonien. Byens første prest, John Miller, hadde blitt syk og da han døde ba menigheten Willard om bli, og ble offisielt ordinert av dem i 1664.[6]

Den 8. august 1664 giftet Willard seg med Abigail Sherman fra Watertown i Massachusetts, og i 1670 ble han freeman med fulle privilegier som borger.

I 1671 ble en 16 år gammel pike i byen, Elizabeth Knapp, syk og synes å være besatt. Willard skrev om hennes merkelige oppførsel.

Groton ble ødelagt den 10. mars 1676 under kong Philips krig, den første indianerkrigen, og 300 beboere forlot byen. Willard og hans familie flyttet til Charlestown ved Boston.

Prest i Boston[rediger | rediger kilde]

Tittelsiden til Some Miscellany Observations On our present Debates respecting Witchcrafts, in a Dialogue Between S. & B., tilskrevet Samuel Willard.

Willard var prest i Bostons Third Church i løpet av sykefraværet til Thomas Thacher og holdt en preken på valgdagen den 5. juni. Third Church kalte Willard for å bli dens «lærer», en tilknyttet prest, den 10. april 1678. Da Thacher døde den 15. oktober ble Willard deres eneste prest. Medlemmer av menigheten omfattet en rekke innflytelsesrike medlemmer av samfunnet: John Hull, Samuel Sewall, Edward Rawson, Thomas Brattle, Joshua Scottow, Hezekiah Usher, og kaptein John Alden (sønn av John, etter sigende den første som kom av «Mayflower», og dennes hustru Priscilla Alden fra Plymouth).

Willards hustru Abigail døde en gang den første halvdelen av året 1679. I juli det samme året giftet han seg på nytt, med Eunice Tyng som muligens var svigerinnen til Joseph Dudley, en engelsk koloniadministrator.[7]

Han var fungerende president av Harvard Collage, skjønt han hadde den nominelle tittelen av visepresident, fra 1701 og fram til sin død i 1707.[8]

Hekseprosessene i Salem[rediger | rediger kilde]

Samuel Willard spilte en viktig rolle i å forhale og forsinke hekseprosessene i Salem. Selv om Willard var en hengiven puritaner, synes han å ha vært en mann med uvanlig ro da han ga lyd for og vektla forsiktighet i å anklage og forfølge påståtte hekser. Willard fordømte spektral (åndeaktig) bevis ved å hevde at djevelen kunne la seg legemliggjøre i selv den mest uskyldiges form. Etter at hekseprosessene i Salem ebbet ut i løpet av våren 1693 fremmet Willard hardt for en forsoning mellom de to fraksjonene i landsbyen Salem (i dag byen Danvers), en feide mellom pro-Parris og anti-Parris, som antagelig var årsaken til massehysteriet som førte til et stort antall mennesker ble offer for justismord.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6542t0f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dyken, Seymour Van (1972): Samuel Willard, 1640-1707: Preacher of Orthodoxy in an Era of Change, ss. 13-14
  5. ^ Sibley, John Langdon (1881): «Samuel Willard», ss. 13–36 i Biographical Sketches of Graduates of Harvard University, i Cambridge Massachusetts, Vol. II, 1659-1677.
  6. ^ Dyken, Seymour Van (1972): Samuel Willard, 1640-1707: Preacher of Orthodoxy in an Era of Change, ss. 26-27
  7. ^ Quincy, Josiah (1840): The History of Harvard University. John Owen, Bind. I, s. 148.
  8. ^ Quincy, Josiah (1840): The History of Harvard University. John Owen, Bind. I, s. 145-156.
  9. ^ Important Persons in the Salem Court Records: Samuel Willard Arkivert 10. september 2012 hos Wayback Machine., Salem Witch Trials

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]