Martha’s Vineyard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Martha's Vineyard.
Kaien ved Gay Head.
Gay Head på Martha's Vineyard.

Martha's Vineyard er en 231,75 km² stor øy ved sørkysten av Cape Cod i Massachusetts. Øya har en fast befolkning på 15 000 og utgjør det meste av Dukes County (resten av fylket består av Elizabeth Islands og Nomans Land).

Øya var hjem for et av de første kjente samfunn av døve, og er kjent for et helt spesielt tegnspråk som var med å legge grunnlaget for amerikansk tegnspråk. Øya er nå primært kjent som en sommerkoloni, selv om helårsbefolkningen har økt betraktelig siden 1960-tallet, til tross for at øya kun er tilgjengelig via fly eller båt/ferge.

Øya er den tredje største på østkysten av USA, og den største uten landfast forbindelse. Det går fly og ferger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig bodde wampanoag-indianere på et sted de kalte Noepe (= Midt i vannstrømmer).[1] En mindre øy lenger sør fikk navnet Martha's Vineyard av kaptein Bartholomew Gosnold som km seilende til Den nye verden i skipet «Godspeed» og døde etter ankomsten til Jamestown i 1607.[2] Gosnolds svigermor og hans annet barn som døde som liten, het Martha begge to. Navnet ble snart overført til den store øya. I slutten av 1800-tallet ønsket amerikanske myndigheter å standardisere stedsnavn og sløyfe apostrofer. Dermed ble øyas navn endret til «Marthas Vineyard», før det tidlig på 1900-tallet igjen ble Martha's Vineyard – ett av bare fem amerikanske stednavn med en apostrof.[3]

I 1975 dannet Martha's Vineyard ramme rundt Steven Spielbergs spillefilm Jaws og tiltrekker av den grunn mange besøkende.[4] Men etter 159 slitsomme innspillingsdager var lokalbefolkningen grundig lei av både Spielberg og staben hans.[5]

Bill Clinton, David Letterman, Bill Murray, Meg Ryan og Carly Simon er blant dem som enten er fastboende eller hyppige gjester på Martha's Vineyard. Senator Edward Kennedy besøkte Chappaquiddick, en tilliggende øy, sammen med Mary Jo Kopechne, da bilen hans kjørte i elven i en ulykke som kostet Kopechne livet.[6]

Et samfunn for døve[rediger | rediger kilde]

Blant de første kolonistene på Martha's Vineyard fantes et gen for døvhet – den første kjente døve person på stedet var Jonathan Lambert, snekker og jordbruker, som ankom med sin kone i 1694. To av barna hans var trolig også døve.[7] Folk fra døvesamfunnet i Kent i England utvandret dit i starten av 1600-tallet og tok med seg et tegnspråk, kjent som Kent Sign Language. Etter hvert utviklet det seg et lokalt tegnspråk, Martha's Vineyard Sign Language (MVSL), som sammen med tegnspråket på fastlandet dannet American Sign Language. Døvhet var så vanlig lokalt at noen av de hørende trodde det var smittsomt. Både døve og hørende brukte tegnspråk. Det var noe alle kunne, så døvhet ble ikke betraktet som noe lyte. På USA's fastland var hyppigheten av døvhet 1 av bortimot 6.000, mens den på Martha's Vineyard var 1 av 155; i byen Chilmark 1 av 25 og i Squibnocket 1 av 4.[8]

I nyere tid ble det vanlig å sende barna inn til fastlandet for å gå på døveskoler. Dermed ble mange boende på fastlandet, og gradvis døde den døve Vineyard-befolkningen ut. Den siste av dem, Katie West, døde i 1952, men så sent som i 1980'erne kunne noen av de eldre på øya stadig huske MVSL.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]