Hopp til innhold

Samuel Abraham Goudsmit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samuel Abraham Goudsmit
Født11. juli 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Haag
Død4. des. 1978[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (76 år)
Reno
BeskjeftigelseFysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leiden (–1927) (akademisk grad: ph.d.)[7][8]
Doktorgrads-
veileder		Paul Ehrenfest
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
USA
Medlem avNational Academy of Sciences[9]
American Academy of Arts and Sciences
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1939–1940) (avslutningsårsak: oppsigelse)[10]
American Physical Society[9]
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet (1938)[7]
Max Planck-medaljen (1964)
National Medal of Science (1976)
Fellow of the American Physical Society
Order of the British Empire
Samuel Abraham Goudsmit på Commons
George Uhlenbeck, Hendrik Kramers og Samuel Goudsmit omkring 1928 i Ann Arbor.

Samuel Abraham Goudsmit (født 11. juli 1902 i Haag i Nederland, død 4. desember 1978 i Reno i Nevada i USA) var en nederlandsk-amerikansk fysiker.

Virke

[rediger | rediger kilde]

I 1925, mens han ennå var meget ung, oppdaget Goudsmit sammen med studiekameraten George Uhlenbeck at forholdene i atomspektrene som en til da ikke hadde kunnet forklare ut fra Bohr-modellen, fikk sin forklaring om en tenkte seg at elektrodene hadde et spinn, en egenrotasjon.[11][12] Oppdagelsen ble til å begynne med ikke lagt vekt på av fagmiljøene. Men senere grep andre fatt i problematikken, og oppdagelsen ble særdeles viktig innen kvantemekanikken og særlig for forståelsen av strukturen til atomer og atomkjerner.

Goudsmit tok doktorgraden i Leiden i 1927 og emigrerte etterpå til USA. Han arbeidet fra den tid og frem til 1941 ved University of Michigan.

Samuel Goudsmit (til høyre) og Marinus Toepel i en jeep under ALSOS III i april 1944 i Stadtilm i Thüringen i Tyskland.

Under første del av andre verdenskrig arbeidet han med utviklingen av radar, med Massachusetts Institute of Technology som arbeidssted.[13]

Han ble i 1944 leder for den vitenskapelige delen av Alsos-prosjektet, en hemmelig undersøkelsesaksjon som skulle etterforske tyskernes arbeid med utvikling av kjernevåpen. De søkte etter personell, registreringer, materiell og steder for å vurdere det tyske kjernefysiske prosjektet, styrke den amerikanske forskningen og hindre at de tyske forskningsresultatene falt i hendene på Sovjetunionen.

I boken Alsos, publisert i 1947, fremholdt Goudsmit at tyskerne ikke var i nærheten av å produsere noe atomvåpen, noe han mente var på grunn av at vitenskap ikke kan utvikle seg under en totalitær stat. Denne slutningen må sies å være usikker, i lys av at minst to totalitære regimer senere klarte å utvikle atomvåpen ved egen innsats eller med delvis stjålet kunnskap. En annen konklusjon han trakk, nemlig at tyske vitenskapsfolk rett og slett ikke forstod hvordan atombomber kunne lages, er også blitt kritisert av historikere, og blant annet av den tyske fysikeren Werner Heisenberg som hadde kjennskap til det tyske programmet.

Hans observasjon at tyskerne ikke var kommet langt på vei i denne våpenutviklingen har imidlertid stått seg, selv om hans vurderinger om hvorfor ikke har gjort det.

Goudsmit arbeidet etter krigen først en kort stund ved Northwestern University i Chicago, og så fra 1948 og fram til 1970 som professor ved Brookhaven National Laboratory på Long Island i staten New York.

Han var i en periode sjefredaktør for det ledende fysikktidsskriftet Physical Review, utgitt av American Physical Society. I juli 1958 startet han tidsskriftet Physical Review Letters.[14]

Etter at han sluttet som tidsskiftsredaktør i 1974 flyttet han til fakultetet for University of Nevada i Reno, hvor han bodde frem til sin død fire år etter.

Egyptologi

[rediger | rediger kilde]

Goudsmit var også interessert i egyptologi, og publiserte innen dette faget.[15] Hans egyptologiske samlinger inngår i Kelsey Museum of Archaeology ved University of Michigan, i Ann Arbor som The Samuel A. Goudsmit Collection of Egyptian Antiquities.[16]

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-Abraham-Goudsmit, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Who Was Who in Egyptology (5th Edition), oppført som Goudsmit, Samuel Abraham (1902-1978)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гаудсмит Сэмюэл Абрахам, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id goudsmit-samuel-abraham[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Solomon R. Guggenheim Museum, oppført som Samuel A. Goudsmit, Guggenheim fellows ID samuel-a-goudsmit, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID samuel-a-goudsmit[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ General Catalog 1978 - 1979[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ dwc.knaw.nl[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ G.E. Uhlenbeck og S. Goudsmit, i Naturwissenschaften 13(47) (1925) s. 953.
  12. ^ Goldhaber, Maurice (april 1979). «Obituary: Samuel A. Goudsmit». Physics Today. 32 (4): 71–72. doi:10.1063/1.2995511. Arkivert fra originalen 27. september 2013. 
  13. ^ Asimov: Asimov's Biographical Encyclopedia of Science and Technology 2nd Revised edition
  14. ^ Samuel A. Goudsmit Papers, 1921-1979, «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2014. Besøkt 31. oktober 2014. 
  15. ^ Expedition, Summer 1972, s. 13–16; American Journal of Archaeology 78, 1974 s. 78; Journal of Near Eastern Studies 40, 1981 s. 43–46.
  16. ^ Om Goudsmits bidrag til museet

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Samuel_Abraham_Goudsmit&oldid=23833297»