Sabratha
| Ruinbyen Sabratha | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 | |||
| Land |  Libya | ||
| Innskrevet | 1982 | ||
| Kriterium | III | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Afrika | ||
| Referanse | UNESCO nr. 184 | ||
  Sabratha (Libya) | |||
Ruinbyen Sabratha (arabisk Jamahiriya) er en tidligere fønikisk og romersk by i det nordvestre Libya, ca. 70 km vest for hovedstaden Tripoli i Zawiadistriktet.
Den moderne byen Sabratha, som ligger på samme sted, har ca. 100 000 innbyggere.
Historie[rediger | rediger kilde]
Byen og havna ble grunnlagt ca. 500 f.Kr. som en fønikisk handelsplass for varer fra det indre av Afrika. Fønikerne ga stedet det libysk-berbiske navnet Sbrt'n,[1] noe som antyder at det kan ha vært en innfødt by på stedet før fønikerne kom. Sabratha ble siden en del av det kortvarige numidiske Masinissa-riket før det kom under romersk kontroll. Keiser Septimius Severus var fra nabobyen Leptis Magna, og begunstiget både hjembyen og Sabratha i sin regjeringstid.
Byen ble skadet under flere jordskjelv på 300-tallet, særlig i 365. bysantinske guvernører gjenreiste byen på 500-tallet, men handelen hadde allerede da flyttet til andre steder.
Foruten teateret fra sent på 200-tallet - som var byens blomstringstid - , har Sabratha templer tilegnet Liber Pater, Serapis, Herakles og Isis. Her finnes også en justiniansk basilika og mosaikkgolv som er karakteristiske for den romerske overklassen i Nord-Afrika. På 200-tallet hadde byen ca 20.000 innbyggere.
Nedgangsidene sammenfant med Romerrikets nedgangstider. Angrep fra nomader ridende på kameler skadet jordbruket, og et alvorlig jordskjelv i 365 rysten byen. Så erobret valdalene byen, Muslimene overtok på 600-tallet, og Sabrata tapte sin betydning mens Oea under navnet Tripolis ble regionens nye sentrum.
I 1943, under annen verdenskrig, var arkeologen Max Mallowan (ektemann til forfatterinnen Agatha Christie) basert i Sabratha som assistent til Senior Civil Affairs Officer for Tripolitanias vestprovins. Hans hovedoppgave var å styre kornrasjoneringen. Han bodde i en flott italiensk villa med patio med havblikk, og dinerte på fersk tunfisk og oliven.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Septimius Severus, s. 2
- ^ Janet Morgan (1984): Agatha Christie: a Biography
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (ar) Offisielt nettsted
- (en) Sabratha – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- UNESCOs arkeologiske nettsted for Sabratha
- Foto fra det arkeologiske stedet
