Masinissa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kong Masinissa

Masinissa (Massinissa, Massena), f. 240 eller 238 f.Kr., d. 148 f.Kr., var den første kongen i det nordafrikanske berberriket Numidia. I løpet av sine yngre år kjempet han i andre punerkrig (218–201 f.Kr.) først mot romerne og som alliert med Karthago, men senere i krigen byttet han side da han så at konflikten kom til å ende med romersk seier. Med romersk hjelp forente han de østlige og vestlige numidiske stammene og grunnla kongeriket Numidia i det området som i dag stort sett utgjør Algerie. Han er mest kjent for sin rolle som en romersk alliert i Slaget ved Zama i 202 f.Kr. der romerne ledet av Scipio Africanus slo karthagenerne som var ledet av hærføreren Hannibal.

Den andre punerkrig – Roma og Karthago[rediger | rediger kilde]

Masinissa var sønn av den numidiske stammehøvdingen Gala. Han vokste opp i Karthago. I begynnelsen av andre punerkrig kjempet Masinissa for Karthago mot Syphax, masaesylenes konge i det vestlige Numidia, som hadde alliert seg med romerne. Masinissa, som da var 17 år gammel, ledet en hær av numidiske tropper og karthagenske hjelpestyrker mot Syphax’ hær og vant en avgjørende seier.

Etter sin seier over Syphax, kjempet Masinissa med sitt dyktige numidiske kavaleri mot romerne i Hispania (Den iberiske halvøy), hvor han var involvert i de karthagenske seire blant annet i slaget ved Øvre Baetis i 211 f.Kr. Etter Hasdrubal Barcas død i Italia, ble Masinissa øverste leder for det karthagenske kavaleriet i Spania, hvor han kjempet en vellykket i geriljakrig mot den romerske generalen Scipio Africanus (Publius Cornelius Scipio) i 208 og 207 f.Kr., mens Mago Barca og Hasdrubal Gisgo trente opp nye styrker. I 206 f.Kr.møttes Masinissa, Mago og Hasdrubal Gisgo romerne under ledelse av Scipio i Slaget ved Ilipa. Slaget endte med seier til Scipio Africanus, og karthagenernes makt over Hispania var slutt.

Da Gala døde i 206 oppsto det strid om arven mellom hans sønner Masinissa og Oezalces, og Syphax – som nå var blitt en alliert med Karthago – så seg i stand til å erobre betydelige deler av den østlige Numidia. Da karthagenerne ble drevet ut av Hispania forsto Masinissa at romerne kom til å vinne krigen mot Karthago. Han skiftet derfor side i krigen og lovte å bistå Scipio i angrepet på Karthago. Scipio påskyndet Masinissas avgjørelse ved å arbeide for å få frigitt Masinissas nevø Massiva som var tatt til fange av romerne.

Etter å ha mistet sin allierte gikk Hasdrubal i allianse med masaesylenes konge Syphax. Hasdrubal giftet bort sin datter Sophonisba til Syphax. Hun hadde inntil da vært lovt bort til Masinissa. I 204 f.Kr. invaderte Scipio Afrika med Masinissa støtte.

Slaget ved Zama i 202 f.Kr. (Cornelis Cort, 1567)

I slaget ved Bagbrades i 203 f.Kr. vant Scipio over Hasdrubal og Syphax. Mens Scipio gikk mot Karthago, dro Masinissa og den romerske kavalerikommandanten Gaius Laelius etter Syphax til byen Cirta (i Numidia) og tok ham til fange der. Etter dette giftet Masinissa seg med Sophonisba, men Scipio tvilte på hennes lojalitet og ville ta henne med til Roma og ydmyke henne i en triumfparade. For å redde henne fra denne ydmykelsen sendte Masinissa et giftbeger til henne som hun tok sitt eget liv med. Masinissas styrker deltok også i slaget ved Zama i 202 f.Kr. sammen med romerne og bidro til det totale nederlaget for Karthago og Hannibals hær. Etter at den andre punerkrig nå var over ble kongedømmet Numidia etablert i landområdet til masaesylenes rike som Syphax tidligere var leder for, og Masinissas eget folk massylierne. Med Romas støtte kunne an ytterligere styrke sitt eget rike på bekostning av Karthago.

Kongen i Numidia[rediger | rediger kilde]

Masinissas (eller hans sønn Micipsas) grav i Algerie

Kongeriket Numidia ble etablert med byen Cirta[1] som hovedstad. Masinissas mål var å skape en enhetlig stat for de halv-nomadiske numidiske stammene i området. Han introduserte karthagenske landbruksteknikker og tvang også numidiere til å bosette seg og dyrke jorda. Landet ble også preget av at mange karthagenere hadde flyktet fra Karthago til Numidia under punerkrigen.

Masinissa utvidet sitt territorium etter hvert, i samarbeid med romerne og i stadig strid med Karthago.

Masinissas død[rediger | rediger kilde]

Scipio ved Masinissas dødsleie

Etter den andre punerkrigen hadde Karthago måttet betale krigserstatning i femti år. Da denne forpliktelsen var innfridd i 151 f.Kr. kom romerne med nye krav mot Karthago. Disse kravene var så store at karthagenerne ikke klarte å innfri dem, og dette førte til den tredje punerkrig (149–146 f.Kr.) hvor romerne igjen invaderte Afrika og la Karthago i ruiner. Masinissa var misfornøyd med at romerne invaderte landet, men han døde tidlig i 148 f.Kr. uten at det kom til strid mellom numidierne og romerne. Masinissa skal ifølge kildene ha blitt omtrent 90 år gammel og ledet selv landet til det siste.

Masinissa etterlot seg tre sønner, Micipsa, Mastanabal og Gulussa. Masinissa hadde bestemt at de tre sønnene skulle dele riket, og at delingen skulle bestemmes av romeren Scipio den yngre (Publius Cornelius Scipio Aemilianus). Mastanabal og Gulussa døde tidlig, og Micipsa var enekonge til sin død i 118 f.Kr.

I litteratur, kunst og film[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I dag heter byen Constantine og ligger i Algerie

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]