Sigismund Wilhelm Kölle
| Sigismund Wilhelm Kölle | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juli 1820[1][2][3] Cleebronn[4] | ||
| Død | 18. feb. 1902[1][2][3] (81 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Württemberg | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Sigismund Wilhelm Kölle eller Koelle i engelske sammenhenger (født 14. juli 1820 i Cleebronn i kongeriket Württemberg, død 18. februar 1902 i London) var en tysk misjonær og språkforsker som var pioner innen forskningen om Afrikas språk. Han virket også i mange år i det osmanske rike, da mer fordekt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han ble kjent med hebraisk ved universitetet i Heidelberg. Etter videre utdannelse ved et misjonshus i Basel i Sveits flyttet Kölle i 1845 over til Church Missionary Society i Islington i London.
Sierra Leone[rediger | rediger kilde]
Fra 1847 virket han i Sierra Leone, et britisk protektorat opprettet for frigitte slaver. Han underviste ved Fourah Bay College.[5] i Freetown, og derfra samlet han inn et omfattende språklig materiale. En del fikk han takket være frigitte slaver som Ali Eisami, en mann av kanurifolket. Foura Bay College fungerte som en sterk magnet for afrikanere fra fjern og nær - ofte fra meget fjernt unna - som søkte en høyere utdannelse.
Hans fremste verk Polyglotta Africana fra 1854 ble innledningen til den seriøse forskningen av europeiske vitenskapsmenn om et stort antall afrikanske språk. I verket sammenlignes 156 afrikanske språk (eller rundt 120 etter mer vanlig forståelse i moderne tid). Som en komparativ studie representerer verket et veldig gjennombrudd.
Han transkriberte sine data ved hjelp av et fonetisk skript utviklet av egyptologen Karl Richard Lepsius. Kölles transkripsjoner var ikke alltid presise. For eksempel forvekslet han hyppig [s] med [z], og [tʃ] med [dʒ]. Hans data var imidlertid svært konsistent, og han kunne lage grupperinger av språk basert på likeheter i vokabular. De gruppene han kunne beskrive korresponderer i mange tilfeller godt med de som senere lingvister holder for riktige:
- «North-West Atlantic» — Atlantisk
- «North-Western High Sudan/Mandenga» — Mande
- «North-Eastern High Sudan» — Gur
I 1855 ble han inntatt som korresponderende medlem i Det prøyssiske vitenskapsakademi.
Midt-Østen, Det osmanske rike[rediger | rediger kilde]
Av helsemessige årsaker må han i 1855 gi avkall på et nytt misjonsoppdrag til det osmanske Egypt, men samme år dro han til Haifa for å fortsette sin misjonærvirksomhet der.
Rett etter Krimkrigen, i 1859, ble Kölle sendt av Church Missionary Society til Konstantinopel sammen med Karl Gottlieb Pfander. Her sammenlignet Kölle Koranen og ahadith med Bibelen, og konkluderte med at islam var i strid med Bibelens frelsesbudskap.
De første årene var osmantyrkerne nysgjerrig på kristen lære, men stemningen snudde. Man vendte seg mot misjonærene, og de havnet i fengsel. Den britiske regjeringen engasjerte seg og fikk dem løslatt, men Høyporten hadde i mellomtiden forbudt enhver propaganda. Misjonen lot seg ikke gjenoppta like fritt som de i dens første år.
På grunn av pengemangel måtte misjonen avvikles i 1877. Men Kölle forble i Konstantinopel. Der forsøkte han i liten skala å konvertere naboer, uten særlig fremgang. Likevel måtte det bare en konversjon til, for at det skulle ble et veldig oppstyr. Det var i 1879. I all hemmelighet hadde Kölle oversatt den anglikanske Book of Common Prayer til tyrkisk ved hjelp av Ahmed Tewfik. Tewfik var tilknyttet flere moskeer. Begge ble uventet arrestert av politiet, og kastet i fengsel. Kölle ble nokså raskt løslatt, men hans assistent Tewfik forble fengslet, og risikerte å bli henrettet. Etter en styrkedemonstrasjon fra den britiske flåte og et ultimatum fra den britiske statsministeren, Disraeli, ble Tewfiks dødsstraff bli omgjort til en forvisning til øya Khios, hvorfra han senere kom seg unna, og lot seg døpe (1881). Saken vakte almen oppmerksomhet i London.
Vel tilbake til Storbritannia skrev Kölle blant annet verket The death of Christ upon the cross : a fact, not a fiction : being a word in defence of Christianity against Mohammedan attacks[6]. Han avsluttet forordet med å skrive: «Jeg antar at det ikke vil bli ansett som upassende at en som meg, som har viet den beste delen av sitt livet sitt med å prøve å presentere Kristus og kristendommen for muslimer, har brukt noen år i sin alderdom på dette forsøk på å forklare Mohammed og mohammedanismen for de kristne. Måtte dette vise seg nyttig for å fremme et rent, det vil si kristent, syn på Mohammed og mohammedanismen og til å fremme iveren innen Kristi kirke til å fremme blant våre muslimske naboer Kristus og Guds rike, som er sannhetens rike.»
Verker[rediger | rediger kilde]
- Narrative of an expedition into the Vy country of West Africa and the discovering of a system of syllabic writing recently inventid by the narratives of Vy, London 1849.
- Polyglotta Africana, or a comparative vocabulary of nearly three hundred words and phrases, in more than one hundred distinct African languages. 188 pp. London, Church Missionary House, 1854.
- The death of Christ upon the cross : a fact, not a fiction : being a word in defence of Christianity against Mohammedan attacks. London: Church Missionary House, 1885.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66n3cm0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 21. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fyfe, Christopher (1972). Africanus Horton, West African Scientist and Patriot. Oxford University Press.
- ^ www.muhammadanism.org