Mandespråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mandespråk
RegionVest-Afrika
Lingvistisk klassifikasjonNiger-kongo
Mandespråk
Videre inndeling
InndelingVestlig
Østlig
Språkkoder
ISO 639-5dmn

Portal: Språk

Mandespråk er en gruppe på cirka 70 språk[1] som snakkes i Vest-Afrika og utgjør en gren av språkfamilien niger-kongospråk. Blant mandespråkene finnes mandinka, soninke, bambara, dyula, kagoro, bozo, mendé, yacouba, vai og ligbi. Mandespråk blir snakket av omtrent 20 millioner i Gambia, Guinea, Guinea-Bissau, Elfenbenskysten, Senegal, Ghana, Togo, Benin, Burkina Faso, Mauritania, Niger, Sierra Leone, Nigeria og Mali.[2]

Språkgruppen ble først beskrevet i 1854 av S. W. Koelle i sin Polyglotta Africana. Han nevnte her 13 språk. I 1901 gjorde Maurice Delafosse en atskillelse mellom to grupper i sin Essai de manuel pratique de la langue mandé ou mandingue. Han skriver i den om en nordlige gruppe ved navn mandé-tan og en sydlig gruppe ved navnet mandé-fu. I 1924 hevdet L. Tauxier at denne distinksjonen ikke var velbegrunnet og at det fantes minst en tredje undergruppe, som han kallte mandé-bu. Denne oppfatningen ble støttet av A. Prost i 1950. I 1958 publiserte William E. Welmers en artikkel titulert «The Mande Languages», der han delte inn mandespråkene i tre undergrupper – nordvest, syd og øst, basert på leksikonstatistikk. Joseph Greenberg støttet denne inndelingen i sin The Languages of Africa (1963). Long (1971) og G. Galtier (1980) støtter også inndelingen i tre grupper, men med betydelige forskjeller.

Nå deler flertallet av språkforskerne mandespråkene inn i en vestlig og en østlig gren, hvorav den vestlige er større og omfatter 54 språk.[1] Flere av de vestlige språkene har mer enn en million talere, blant dem bambara, malinke, maninka, mende, dyula, soninke og susu. Av disse har bambara og dyula rundt 4 millioner talere. Dyula er et lingua franca innenfor handelen i nordre Elfenbenskysten og vestre delen av Burkina Faso. Den østlige gruppen omfatter 20 språk.[1] Et av de største er dan, med rundt en million talere.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Mande». Ethnologue (engelsk). Besøkt 12. april 2021. 
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica 2004 Ultimate reference suite DVD, oppslagsordet Mande languages.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Delafosse, Maurice (1901). Essai de manuel pratique de la langue mandé ou mandingue. Paris: Leroux.
  • Delafosse, Maurice (1904). Vocabulaires comparatifs de plus de soixante langues ou dialectes parlés à la Côte d'Ivoire et dans les régions limitrophes, avec des notes linguistiques et ethnologiques. Paris: Leroux.
  • Welmers, William E. (1971). Niger-Congo, Mande . I: Linguistics in Sub-Saharan Africa (Current Trends in Linguistics; 7), red. Thomas A. Sebeok, Jade Berry, Joseph H. Greenberg, m. fl., 113–140. The Hague: Mouton.
språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.