Søren Bugge
- Se også Søren Bruun Bugge
| Søren Bugge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mars 1721 Christiania (Norge) | ||
| Død | 9. nov. 1794 (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Barn | Peder Olivarius Bugge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Søren Bugge (født 20. mars 1721 i Christiania, død 9. november 1794) var en norsk prest. Han var i mange år sogneprest i Vanse på Lista.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Slekt[rediger | rediger kilde]
Søren Bugge var sønn av kjøpmannen Lars Sørensen Bugge og Anne Else Schultz fra Århus. Selv var han gift med Gidsken Edvardine Røring, datter av sorenskriver Edvard Røring. Hans fettere på morssiden var dikteren Edvard Storm og brødrene J. E. og Chr. Colbjørnsen. Han var far til biskop Peder Olivarius Bugge og farfar til pedagogen Frederik Moltke Bugge og presten Søren Bruun Bugge.
Prest[rediger | rediger kilde]
Søren Bugge ble uteksaminert fra Christiania skole i 1739, og tok teologisk embetseksamen i København i 1743.[1][2] I årene 1745–1747 var han kateket ved Børnehuset i Christiania[3] og ble i denne tiden kjent med brødremenigheten, som han støttet resten av sitt liv, men aldri var offisielt medlem av. Det var likevel brødremenighetens lære han forkynte da han var sogneprest i Vanse.[4][1]
I 1747[3] ble han personalkapellan i Holt, hos den danske sognepresten Svend Hvistendahl, og traff der sin tilkommende ektefelle, som var søster av Hvistendahls ektefelle.[3] I 1767 ble han sogneprest i Vanse på Lista. I 1780 ble han prost i Lista prosti. Han gikk av fra embetet på grunn av alderen i 1790, men kort etter ble han utnevnt til sogneprest i Øyestad, og i 1792 kunne han påta seg prosteembetet i Nedenes, siden dette ikke medførte sjøreiser.
Bugge utga på 1760-tallet noen små teologiske og oppbyggelige skrifter i gammeldags ortodoks ånd. I tiden på Vanse skrev han også et og annet om jordbruk.
Bugge var prest i Vanse da den senere biskop Claus Pavels (1769–1822) vokste opp der, og nevnes i Pavels' Autobiographi som en «overmaade retskaffen Mand», skjønt han var «aldeles indviet i de mähriske Brødres Aand». En tid underviste han den unge Pavels i latin, men ifølge Pavels voldte undervisningen dem begge mer bryderi enn gavn.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Thrap, Daniel (1884). «Biskop dr. theol. Peder Olivarus Bugge». Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede. Steen.
- ^ Flood, Ingeborg (1953). Christiania-slekten Bugge. no#: Wahls boktrykk.
- ^ a b c Landgraff, J. (Josef) (1892). Grimstadslægter. s. 154.
- ^ Thrap, Daniel (1908). Brødremenigheden i Norge. Christiania: Jacob Dybwad. s. 42-43.
- ^ Claus Pavels: Autobiographi, s. 11. Christiania: J. W. Cappelens Forlag, 1866.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Andreas Faye: Holts Presters Historie. Arendal, 1859.
- D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det 19. Aarhundrede
Kilder[rediger | rediger kilde]
- D. Thrap: «Bugge, Søren», i Dansk biografisk Lexikon, III. Bind, s. 242. Kjøbenhavn: Gyldendal, 1889.