Sør-Irlands provisoriske regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sør-Irlands provisoriske regjering var en overgangsregjering i Sør-Irland som ble opprettet i 1922 for å signere den anglo-irske traktaten og dermed opprette Den irske fristat. Regjeringen foretrakk selv å kalle seg «Irlands provisoriske regjering» (irsk Rialtas Sealadach na hÉireann), hvilket er misvisende ettersom den ikke hadde myndighet i Nord-Irland.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I henhold til Den irske republikks grunnlov av 1919 fortsatte den lovgivende forsamlingen Dáil Éireann å eksistere etter at den hadde ratifisert traktaten. I protest mot ratifiseringen gikk Eamon de Valera av som president, og forsøkte så gjennom nyvalg å sikre seg en sterkere posisjon. Dette slo feil, og Arthur Griffith ble ny president.

Regjeringen som utgikk fra Dáil hadde ingen juridisk status etter Storbritannias konstitusjon; faktisk utgikk den fra det britene rent teknisk sett fortsatt regnet som en ulovlig forsamling. Derfor trengte man en regjering i Sør-Irland, staten som var opprettet gjennom Government of Ireland Act 1920, men som aldri hadde blitt etablert på skikkelig vis ettersom parlamentsmedlemmene boikottet den og i stedet etablerte Dáil og republikken. Dermed opprettet man den provisoriske regjeringen, som teknisk sett måtte stå til ansvar overfor det sørirske House of Commons. Denne forsamlingen møttes kun en gang for å ratifisere traktaten, ettersom langt de fleste representantene tilhørte Sinn Féin som boikottet den.

De fleste av republikkens ministre ble samtidig ministre i den provisoriske regjeringen. Michael Collins ble formann, hvilket i praksis tilsvarte en statsministerpost. Han forble samtidig finansminister i Griffiths republikanske regjering. Innsettelsen av Collins illustrerer de kompliserte konstitusjonelle hensyn som måtte tas. I teorien var han statsminister oppnevnt av den britiske kronen, med kongelig aksept. Han måtte derfor formelt møte Irlands stattholder, iscount FitzAlan of Derwent. Fra republikanernes side ble dette sett på som at Collins møtte stattholderen for å akseptere overgivelsen av Dublin Castle. Fra britisk side ble det sett på som at han møtte FitzAlan for å «kysse hendene», det formelle navnet på innsettelsesseremonien.

Motstanderne av traktaten trakk seg fra parlamentet, og opprettet en alternativ regjering under de Valera. De startet så en kampanje som førte til utbruddet av den irske borgerkrig. Sommeren 1922 la Collins i praksis ned arbeidet som formann for den provisoriske regjeringen, og viet seg til oppgaven som øverstkommanderende for den nasjonale hæren. Den 22. august 1922 ble han drept i et bakhold i Béal na mBláth i Cork.

Bare ti dager før Collins’ død, hadde Arthur Griffith dødd av hjerneblødning, og W.T. Cosgrave tok over som leder av begge regjeringer. Dermed ble distinksjonen mellom de to praktisk talt uten betydning. I desember 1922 ble både Den irske republikk og Sør-Irland erstattet av Den irske fristaten.

Regjeringsmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Første regjering (16. januar–30. august 1922)[rediger | rediger kilde]

Portefølje Minister
Formann (statsminister) Michael Collins
Finans
Michael Collins (til 17. juli)

W.T. Cosgrave (fungerende minister fra 17. juli)

Utenriks

Arthur Griffith (til 21. august)

Michael Hayes (fra 21. august)

Innenriks Eamonn Duggan
Lokalstyre W.T. Cosgrave
Økonomiske affærer Kevin O'Higgins
Utdanning Finian Lynch
Jordbruk Patrick Hogan
Arbeid Joseph McGrath
Postmaster-General James J. Walsh

Andre regjering (30. august–6. desember 1922)[rediger | rediger kilde]

Portefølje Minister
Formann
og Finans
W.T. Cosgrave
Utenriks Desmond FitzGerald
Innenriks Kevin O'Higgins
Industri og handel Joseph McGrath
Forsvarsminister Richard Mulcahy
Utdanning Eoin MacNeill
Jordbruk Patrick Hogan
Lokalstyre Ernest Blythe
Postmaster-General James J. Walsh
Uten portefølje Finian Lynch
Uten portefølje Edmund Duggan