Rudolf Kirchschläger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Rudolf Kirschenschläger»)
Rudolf Kirchschläger
Født20. mars 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Niederkappel
Død30. mars 2000[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (85 år)
Wien[7]
BeskjeftigelseDommer, diplomat, jurist, universitetslærer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDr.juris (1940)[7]
Utdannet vedUniversitetet i Wien
EktefelleHerma Kirchschläger
BarnWalter Kirchschläger
PartiSozialdemokratische Partei Österreichs
NasjonalitetØsterrike[3]
Nazi-Tyskland
Cisleithania
GravlagtWiener Zentralfriedhof[8]
Utmerkelser
11 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1978)[9]
1. klasse av T.G. Masaryks orden
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1977)[10]
Piusordenens kjede
Storkjede av Infante Dom Henriks orden[11]
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1979)[12]
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Æresborger av Wien (1986)
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University (1986)
Signatur
Rudolf Kirchschlägers signatur

Rudolf Kirchschläger (født 20. mars 1915 i Niederkappel, Kirschläger Oberösterreich, død 30. mars 2000 i Wien) var en østerriksk diplomat, politiker, dommer og politiker. Han var Østerrikes president mellom 1974 og 1986.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kirschenschläger ble foreldreløs i en alder av 11 år. Han gikk ut fra Bundesaufbaugymnasium i Horn i 1935, og begynte å studere juss ved universitetet i Wien, men etter Adolf Hitlers Anschluss av Østerrike i 1938 måtte han gi opp sine jusstudier. Uten å være med i det nazistiske partiet NSDAP, som han nektet å bli, måtte hans stipend ved universitetet i Wien oppheves og Kirchschläger klarte ikke lenger å finansiere sine studier.[trenger referanse] Kirchschläger arbeidet derfor en stund som bankfunksjonær.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han ble innkalt til tjeneste i infanteriet i det tyske Wehrmacht om sommeren 1939. I slutten av 1940 brukte han en to måneders frontpermisjon til å forberede seg til den juridiske statseksamen, og ble uteksaminert med tittelen doctor iuris.

Kirchschläger tjenestegjorde som vernepliktig soldat fra begynnelsen av andre verdenskrig. Han deltok i invasjonen av Polen i 1939, senere tjenestegjorde han på vestfronten og etter 1941 tjenestegjorde han på østfronten. På østfronten ble han såret i 1942. Han oppnådde graden kaptein og var lærer i taktikk ved Krigsskolen i Wiener Neustadt. I begynnelsen av april 1945 ledet han et kompani med kadetter i kampene mot de sovjetiske troppene som begynte å komme faretruende nær grensene til det tyske riket. Under en av disse kampene ble han alvorlig skadet i det ene beinet. Denne skaden ble han aldri helt frisk fra.

Etter krigen jobbet Kirchschläger som distriktsdommer frem til 1954 i Langenlois og senere jobbet han som dommer i Wien.

Diplomat[rediger | rediger kilde]

I 1954 ble han ansatt i Utenriksdepartementet i Østerrike. Fra 1967 til 1970 var han Østerrikes ambassadør i Praha. Til tross for en ettertrykkelig ordre fra utenriksdepartementet om ikke å gjøre det, så utstedte han likevel flere ganger utreisetillatelse til mange tsjekkoslovakiske borgere som forsøkte å flykte fra kommunistene under den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia.[trenger referanse]

President[rediger | rediger kilde]

Mellom 1970 og 1974 var han utenriksminister i Østerrike. Han ble valgt til president i 1974. I et foredrag ved Innsbruck-universitet i februar 1971 skisserte han sin forståelse av en «etisk utenrikspolitikk».[trenger referanse]

I 1980 ble han gjenvalgt til en ny periode som president med en cirka 80 % av stemmene.[13] Dette var den høyeste andel av stemmene som noen presidentkandidat noensinne har klart å oppnå i noe presidentvalg i Østerrikes historie.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012702, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 31577[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 31177[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 19[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Austrian Parliament personal database[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Cemeteries in Vienna[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BOE ID BOE-A-1978-7636[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ BOE ID BOE-A-1979-24283[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Saxon, Wolfgang (31. mars 2000). «Rudolf Kirchschlager, 85, Judge Who Became Austria's President». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 31. januar 2017.