Rubin Langmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rubin Langmo
Født9. mars 1920Rediger på Wikidata
Død24. jan. 1981Rediger på Wikidata (60 år)
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Kompani LingeRediger på Wikidata
Utmerkelser Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, KrigskorsetRediger på Wikidata
Langmo mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Rubin Langmo også kjent under dekknavnet Ruben Larsen (født 9. mars 1920 i Telemark, død 24. januar 1981 i Oslo) var en norsk motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter at Tyskland angrep Norge 9. april 1940 tjenestegjorde Langmo som militærpoliti i Valdres.[1] Etter at kampen mot okkupantene var oppgitt i Sør-Norge forlot han Norge om bord på MK «Nyo» som gikk ut fra Ålesund den 30. mai 1940. MK «Nyo» gikk til BaltasoundShetland.

I Storbritannia gikk han inn i de norske styrkene for å fortsette kampen mot okkupantene. Han ble etter hvert med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Langmo var blant de første nordmenn som ble rekruttert til Special Operations Executive og fikk opplæring i etterretning og sabotasje.

Allerede i juni 1940 var Langmo tilbake i Norge, der han deltok i en sprengningsaksjon mot rørgaten til Bjølvefossen kraftverk i Hardanger.[1] Aksjonen mot kraftanlegget i Ålvik 17. juni 1940 regnes som den første sabotasjeaksjon mot industrianlegg i Norge under okkupasjonen.[2]

I romjulen 1941 deltok han i Måløyraidet, der han tjenestegjorde som kaptein Martin Linges assistent. Langmos innsats ble særlig lagt merke til av det britiske Special Operations Executive, som også utarbeidet innstilling om dekorering. I statsråd 19. juni 1942 ble sersjant Langmo tildelt Krigskorset med sverd «For fremragende tapperhet under raidet på Måløy 27. desember 1941.»[3]

Langmo deltok i august 1942 i Diepperaidet,[1][4] den allierte landgangsaksjonen ved Dieppe i Nord-Frankrike. Han ble senere på høsten 1942 sendt til østlandsområdet for å støtte oppbygningen av Milorg (Operasjon Bittern).[5] Mot slutten av krigen var Langmo i Nord-Norge, der han fungerte som oversetter og assistent for den allierte overkommandoen.[1]

Etter verdenskrigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen arbeidet Langmo flere år i utlandet, blant annet i Sør-Amerika, Karibia og Frankrike.[1] Han seilte også i utenriksfart. Da han i 1963 vendte tilbake til Norge, ble han fengselsbetjent.[1][6] Langmo var i mange år ved Oslo kretsfengsel.

Langmos krigsopplevelser fortelles i boken Operasjon Norge, som ble utgitt i 1981. På grunn av samarbeidet med Martin Linge og deltagelsen i Måløyraidet, der Linge falt, omtales Langmo også i forfatteren Espen Haavardsholms bok Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier (utgitt 1993).

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til Krigskorset med sverd ble Langmo også tildelt Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Aftenposten, 9. mars 1970, s. 10.
  2. ^ «Første sabotasjeaksjon under krigen», Bergens Tidende, 3. september 2001, s. 22.
  3. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 53. I innstillingen omtales han ved dekknavnet Ruben Larsen.
  4. ^ Jens Chr. Hauge: Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen, Oslo: Gyldendal, 1995, s. 188.
  5. ^ Trygve Christensen: Marka og krigen, Oslo: T. Christensen, 1993, s. 27 og 161.
  6. ^ Aftenposten, 30. januar 1981, s. 19.