Rolf Sand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rolf Sand
41005 Rolf Sand.jpg
Rolf Sand i 1959.
Født21. februar 1920[1]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død20. mai 2018Rediger på Wikidata (98 år)
BærumRediger på Wikidata
Søsken Bjørn SandRediger på Wikidata
Barn Elisabeth SandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
IMDbIMDb

Rolf Ole Heier Sand (født 21. februar 1920 i Oslo,[2] død 20. mai 2018[3]) var en norsk skuespiller. Han spilte blant annet rollen som Gammel Bør i filmen Bør Børson fra 1974.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rolf Sand ble født utenfor ekteskap,[trenger referanse] som sønn av Ole Paulsen Sand (1897–1954) og Alfhild Johanne Heier (født 1897).

Da han var seks og et halvt år gammel satte slektninger ham bort til katolske nonner i Oslo. Utstyrt med en koffert og trehjulssykkel ble han plassert ved inngangen til St. Sunniva med instruks om å si: «Her skal jeg bo.»[trenger referanse] Moren hadde dratt til USA for å prøve seg som ballettdanser, og meningen var at sønnen skulle komme etter. Men da moren sendte sin søster og sin sønn billetter til Amerikabåten, solgte tanten billettene og bestemte at nevøen skulle plasseres hos St. Josephsøstrene. Tantens mann tok med seg lille Rolf, fulgte ham til St. Josephsøstrene og etterlot ham der.[4]

Etter at moren forgjeves hadde stått på kaien for å ta imot sønnen sin, mistet familien all kontakt med henne.[5]

Gartner[rediger | rediger kilde]

Sand gikk tre år på Statens gartnerskole fra 1937 til 1940, og startet deretter yrkeslivet som gartner. Han var ansatt som gartner både i Oslo kommune og ved kronprinsparets bolig på Skaugum.[6]

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Han var teaterelev ved Nationaltheatret fra 1947 til 1949, og etter noen småroller i elevtiden, debuterte han i tittelrollen i Ludvig Holbergs Den pantsatte bondedreng våren 1949. I 1950 spilte han Ole i Reisen til julestjernen, ellers ble det mest mindre roller i hans første opphold ved teatret. I 1952 gikk han til Trøndelag Teater, deretter til Riksteatret fra 1954 og Nationaltheatret igjen fra 1958. Deretter prøvde han seg i noen større komiske roller som Jacob i Erasmus Montanus, Tobias i Folk og røvere i Kardemommeby og Nissefar i Reisen til julestjernen.

I 1962 tok han steget over til Det norske teatret, hvor han ble en del av ensemblet i over 25 år. Med unntak av en sesong ved Oslo Nye Teater i 1975–76, ble han ved Det Norske Teatret fram til pensjonsavgang i 1987. I 1973 spilte Sand rollen som Torkel i TV-serien Blokk 12, Oppgang C <Marta, Torkel og de andre i Knatten borettslag>. I 1999 gjestet han Nationaltheatret i rollen som advokat Strøm da Tante Ulrikke av Gunnar Heiberg ble nyoppført.

Sand spilte i nærmere 30 filmer, oftest små roller i komedier som Sønner av Norge, Olsenbanden og Bør Børson. Han var leder av Unge skuespilleres forening 1949 og hadde mange verv innenfor den katolske kirke.

Han pensjonerte seg i 1987.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Norsk Skuespillerforbund utnevnte i 2015 Rolf Sand til æresmedlem i forbundet.[4]

Familie[rediger | rediger kilde]

Rolf Sand var halvbror til skuespiller og revyforfatter Bjørn Sand, og derigjennom onkel til Simen Sand og Jon Ola Sand.

Han giftet seg i 1951 med barnepleier Britt Elisabeth («Bitten») Joner, som var faster til Johannes Joner og Sverre Indris Joner. Sammen fikk ekteparet fem barn, deriblant skuespilleren Elisabeth Sand.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Freebase-data fra Google
  2. ^ «Rolf Sand». Store norske leksikon. 
  3. ^ «Skuespiller Rolf Sand er død». VG (norsk). Besøkt 23. mai 2018. 
  4. ^ a b c «Skuespiller Rolf Sand er død». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 13. mai 2020. «Hans onkel, gift med hans kjødelige tante, tok ham ut av huset, fulgte ham til St. Josephsøstrene og etterlot ham der. Han forsto ingenting.» 
  5. ^ St Olav kirkeblad, 2016 nr 1.
  6. ^ Johnsen, Lillian Fjæren (25. februar 2020). «Rolf Sand». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 13. mai 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]