Rolf Langlo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rolf Langlo
Født7. okt. 1909[1]Rediger på Wikidata
Bergen[1]
Død12. mai 1968[2]Rediger på Wikidata (58 år)
BeskjeftigelseAdvokat med møterett for Høyesterett Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Rolf Langlo (f. Langlo Olsen) (født 7. oktober 1909 i Bergen, død 12. mai 1968 i Oslo) var en norsk høyesterettsadvokat.

Langlo var en betydelig person i forretningslivet i Bergen og i landet for øvrig. Han var en sentral person i oppbygging og ivaretakelse av boliger etter krigen.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av finansrådmann Einar Olsen og Borghild f. Langlo. Han ble gift med Elsa Johanne Thornquist og de hadde tre barn.[3][4]

Advokat, idealist og forretningsmann[rediger | rediger kilde]

Langlo ble uteksaminert som cand, jur. i 1933, og etablerte egen sakførerforretning i Bergen i 1934. Han praktiserte som overrettssakfører fra 1936 og høyesterettsadvokat fra 1952. Han har vært styremedlem fra 1950 og formann fra 1954-57 i Den Norske Sakførerforeningens 11. krets som omfattet Hordaland og Sogn og Fjordane. Han var senere hovedstyremedlem i Den Norske Sakførerforening fra 1957 til 1961, og nestformann i årene 1959-61.[5]

Fra han ble uteksaminert i 1933 arbeidet Langlo også som fullmektig ved Hordaland politikammer. Etter frigjøringen fikk han en sentral rolle som politiinspektør ved Hordaland politikammer i forbindelse med rettsoppgjøret, fra mai til august 1945.

I 1934 overtok han rollen som forretningsfører for Kronstad Boligselskap AS, et ideelt selskap som tok sikte på å bøte på bolignøden på den tiden ved å bygge boliger på Kronstad i Bergen. Dette ble starten på en omfattende virksomhet innen eiendom, og han var i en årrekke styremedlem, formann og forretningsfører for en rekke boligselskaper i Bergen. Virksomheten har siden utviklet seg til AS Eiendomsforvaltning som driver med utleie og forretningsførsel av eiendom i Bergen.

Huseiernes representant[rediger | rediger kilde]

Rolf Langlo viet en stor del av sin arbeidskraft til huseiernes interesser og ble en sentral skikkelse for landets huseiere. Han var formann i Bergen Huseierforening fra 1940 til 1961, etter å ha sittet i styret siden 1938. Langlo ble valgt til president i Norges Huseierforbund under landsmøtet etter frigjøringen avholdt i Bergen i september 1945, han satt frem til sin død i 1968.[6] Langlo var dessuten formann i Nordisk Huseierforbund i to perioder fra 1949 til 1951, og 1958 til 1962.

Han satt som huseiernes representant i Kontrollnemnden, som skulle overse vedtak fattet av prisnemden etablert ved forordning av 23/10 1940. I 1943 ble Rolf Langlo fordrevet av nazistene som huseierrepresentant, men han kom tilbake til Kontrollnemnden etter frigjøringen. Langlo var huseiernes representant i ulike kommunale komiteer som følge av husleiereguleringen som gjaldt på den tiden.[7]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Bergens huseiere var sterkt preget av skadene fra eksplosjonsulykken på Vågen og bombingen av Laksevåg, om lag 4500 hus var skadet som følge av disse hendelsene. Som formann i Bergen Huseierforening spilte Langlo en viktig rolle i bistand til alle de skadelidne som følge av katastrofen.[8] Langlo satt også i koordineringskomiteen som skulle samordne de forskjellige interessene i de bombeherjede strøkene etter krigen. Gjennom sine tillitsverv kjempet Langlo huseiernes sak for å få mest mulig av sine kostnader til restaurering og gjenoppbygging dekket av krigsskadeerstatningen.[9]

Oppbyggingen etter krigen[rediger | rediger kilde]

Rolf Langlo som møteleder stående i midten av bildet.

Verv[10][rediger | rediger kilde]

Rolf Langlo hadde en rekke tillitsverv og satt som styre- og representantskapsmedlem i mange foreninger og selskaper:

  • Medlem av Bergen bystyre og formannskap i årene 1946-47.
  • Styreformann i Selskabet til Arbeiderboligers Opførelse i Bergen AS 1946-
  • Sekretær i Automobilbransjens Forening siden 1936
  • Bergen Kooperative Byggeselskap i 1936
  • Styremedlem i Boligselskapet av 1910 AS 1940-1966, formann 1966-68
  • Kronstad Boligselskap AS siden 1934
  • Styremedlem i Bergen Muséforening hvor han blant annet bistod i arbeidet med etablering av Lepramuseet
  • Formann World Peace Through Laws norske komite fra 1962
  • Medlem Bergen bystyre og formannskap 1946-1957
  • Formann overskattetakstkommisjonen 1946-1953
  • Medlem i Husleienemnda 1940-53
  • Medlem i Overformynderiet 1946-47
  • Medlem i Boligrådet 1946-51
  • Medlem i Oppgjørsnemnda 1947-53
  • Medlem i Boligformidlingsnemnda 1951-1953
  • Medlem i Ankeutvalget faste eiendommer 1947-53
  • Medlem i Ankeutvalget Husleiesaker 1953-1962
  • Formann i Nasjonalfondet til Boligsakens Fremme
  • Styremedlem i Kjenn ditt Land 1940-1945
  • Styremedlem Vestlandske Naturvernforening 1953-62
  • Styremedlem i Bergen Turnforening fra 1963
  • Styremedlem i Det Nyttige Selskab fra 1945
  • Styremedlem i Foreningen Universitas Bergensis fra 1957, formann fra 1965
  • Styremedlem i Norsk samband for Forente Nasjoner fra 1964
  • Styremedlem i Bergen Sosialøkonomiske Forening 1938-1946
  • Styremedlem i Den Gjensidige Husleietrygden fra 1941, styreformann fra 1964
  • Styremedlem i Den Vestenfjelske Bykredittforening fra 1945, styreformann og adm. dir. fra 1961
  • Styremedlem i A/S Bergens Skillingsbank fra 1948
  • Styremedlem i Fellesstyret De Norske Bykredittforeninger fra 1948
  • Styremedlem i Den Norske Hypotekerforening fra 2. prioritets pantelaan 1945-61
  • Styremedlem Nordisk Byggedags norsk styre fra 1962
  • Representantskapsmedlem Bergen Sparebank 1942-1948
  • Forsikringsselskapet Æolus 1944-1962
  • Livsforsikringsselskapet Brage fra 1960
  • Forsikringsselskapet Vesta fra 1962
  • Medstifter Boliginstituttet Bergen 1948, formann 1949-1953
  • Styremedlem i Norsk Forening for Boligreformer fra 1946, formann fra 1956 til 1963
  • Var med å stifte Statuettklubben i Bergen i 1954
  • Sjef i Nygaards Bataljon i 1928
  • Styremedlem i Eldre Nygaardsgutters Forening (ENF) fra 1937 til 1949, formann 1950 til 1958
Sjef for Nygaards Bataljon 1928

Utmerkelser[11][rediger | rediger kilde]

Hederstegn i følgende organisasjoner:

  • Finlands, Sveriges og Norges Huseierforbund
  • Norsk forening for Boligreformer
  • Oslo Gårdeierforenings hederstegn
  • Automobilbransjens Forening
  • Bergen Sakførerforening
  • Bergens Turnforening
  • Æresmedlem i Bergen Huseierforening
  • Deltakermedaljen med rosett
  • Idrettsmedaljen i gull - 100 meteren på 12,5
  • Ridder av første klasse av Dannebrog
  • Nygaardstatuetten

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad, www.digitalarkivet.no, oppført som Rolf Langlo Olsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dødsårsakregisteret, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Studentene fra 1899. Kristiania: (Grøndahl). 1924. s. 232. 
  4. ^ Studentene fra 1899. Kristiania. 1949. s. 151. 
  5. ^ Breistein, Dagfinn (1960). Bergen huseierforening gjennom 75 år. s. 140 m.fl. 
  6. ^ Breistein, Dagfinn (1960). Bergen huseierforening gjennom 75 år. s. 164. 
  7. ^ Breistein, Dagfinn (1960). Bergen huseierforening gjennom 75 år. s. 140 m.fl. 
  8. ^ Strand, Odd (1970). 20. april. Nordanger. s. 133. 
  9. ^ Breistein, Dagfinn (1960). Bergen huseierforening gjennom 75 år. s. 140 m.fl. 
  10. ^ Medlemmer av Den norske advokatforening. Den norske advokatforening. 1966. s. 149-150. 
  11. ^ Medlemmer av Den norske advokatforening. Den norske advokatforening. 1966. s. 149-150.