Norges Huseierforbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norges Huseierforbund
Offisielt navnNorges Huseierforbund
TypeForening/lag/innretning
Org.nummer941 255 280
Stiftet1912
LandNorge
HovedkontorBergen
Nettstedhttps://boligmentoren.no/

Norges Huseierforbund[1] er et riksdekkende interesseforbund for eiere av hus og bolig som ble etablert i 1912[2]. Organisasjonen er partipolitisk nøytral og har hovedkontor i Bergen.

Organisasjonens overordnede mål er å arbeide for at hver enkelt borger skal kunne bo i et godt miljø med trygghet for seg selv og familien.

Organisasjonen gir ut medlemsbladet BoligMentoren fire ganger i året.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første årene[rediger | rediger kilde]

Forløperen til dagens forbund ble startet i 1894 under navnet Gårdeierforeningen av 1894. Foreningen hadde 33 medlemmer, og årskontingenten var på kr 2. I 1898 ble navnet endret til Kristiania gårdeierforening. Foreningen opprettet et «assistancekontor», hvor gårdeierne kunne henvende seg for råd og hjelp til drift og forvaltning av sine utleiebygg. Foreningen startet egen bankvirksomhet, da bankene trakk sine lån til gårdeierne i årene etter krakket i 1899.

Den første formålsbestemmelsen vedrørende interessepolitikk i forhold til kommunen og andre offentlige myndigheter kom i 1903. Fra da av skulle foreningen «have oppmerksomheten henvendt på alle kommunale foranstaltninger der vedrører gård og grunneiernes interesser».

Kristiania Gaardeierforening tok i 1912 initiativ til å stifte en landsdekkende organisasjon, Norges huseieres Landsforbund, som året etter ble kalt Norges Huseierforbund.

Frem til første verdenskrig var det særlig skattespørsmål og offentlige reguleringer som opptok forbundet. Etter utbruddet av første verdenskrig ble det innført husleieregulering i 1915. Dette ble en sak forbundet kjempet mot i alle år frem til den ble vedtatt avviklet i 1999.

I mellomkrigstiden engasjerte foreningen seg også i flere miljø- og sanitærspørsmål, for eksempel problemer med rotter, veggdyr, hussopp, og avfallshåndtering. Forbundet iverksatte også mer estetiske kampanjer som skulle gjøre byen vakrere.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Årene etter andre verdenskrig var preget av gjenoppbygging og streng regulering fra myndighetene. Foreningen bidro til gjenoppbyggelsesprosessen gjennom deltakelse i ulke nemnder, utvalg og komiteer (som det var mange av på denne tiden).

Samtidig fortsatte foreningen arbeidet mot husleieregulering, eiendomsskatt og strengere reguleringer på bolig- og eiendomsmarkedet. Foreningen fremsatte krav om at kommunale avgifter måtte samsvare med det tilbudet kommunen ga.

Delingen av forbundet[rediger | rediger kilde]

I 1987 meldte Oslo-foreningen seg ut av Norges Huseierforbund, og Oslo-foreningen tok i 1989 initiativ til å starte et nytt konkurrerende forbund som ble kalt Huseiernes Landsforbund, som i 2020 endret navn til «Huseierne». Begge forbundene eksisterer i dag parallelt og har distriktsforeninger over hele landet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kunngjøring for: Organisasjonsnummer 941 255 280 (NORGES HUSEIERFORBUND)». Brønnøysundregistrene. udatert. Besøkt 27. november 2018. 
  2. ^ Gram, Jens (1897-1982) og Mürer, Niels J. (1937). Norges huseierforbund 1912-1937: 25 år i arbeide og kamp. Oslo. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]