Robert Wood (antikvar)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Wood
Robert Wood by Allan Ramsay.jpg
Født1717[1][2][3][4]
Død9. september 1771
Wandsworth
Utdannet ved University of Glasgow[5]
Beskjeftigelse Politiker, klassisk filolog, skribent, arkeolog
Nasjonalitet Kongeriket Storbritannia
Medlem av Storbritannias 12. parlament, Storbritannias 13. parlament
James Dawkins and Robert Wood Discovering the Ruins of Palmyra, av Gavin Hamilton (1758)

Robert Wood (født 1717 i Riverstown i County Sligo i Irland, død 9. september 1771) var en britisk reisende og politiker i det britiske underhuset.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Robert Wood av sønn av den anglikanske prest James Wood fra Summerhill i County Meath og ble utdannet ved Glasgow University (1732) og Middle Temple (1736).

Reise- og forskervirksomhet[rediger | rediger kilde]

Wood reiste fra 1750 til 1753 sammen med James Dawkins (1722–1757) og John Bouverie fra Roma og Napoli inn i og rundt om i Det osmanske rike, særlig i Hellas, de egeiske øyer, langs Svartehavet, Lilleasia, Syria, Palestina og Egypt. De forsøkte å finne frem til de steder som omtales hos antikke forfattere som for eksempel Homer og dokumrentere dem med nytegnede kart, og kjøpte antikviteter og gamle håndskrifter som de ville ta med seg hjem til Storbritannia.

Med Antoine Desgodetz' metodikk som forbilde målte de opp oldtidsruinene i Palmyra og Baalbek, og fikk den italienske arkitekt Giovanni Battista Borra tegne dem opp. Dette ble offentliggjort i forseggjorte billedtavleverker i henholdsvis 1753 og 1757, parallelt i engelske og franske utgaver.

Disse verker gører til de første systematiske publikasjoner om antikkens arkitektur utenfor Italia og fikk stor innflytelse på klassisistisk arkitektur både i Storbritannia og på det europeiske kontinent.[trenger referanse] For eksempel benyttet Friedrich Wilhelm von Erdmannsdorff seg av motiver fra de to bindene for sine byggvwerk i Wörlitzer Park, som det stedlige slott og dets Pantheon.[trenger referanse] Heinrich Gentz brukte motiver fra Palmyra-bindeet for interiørdekorasjonene i Weimarer Stadtschloss.[trenger referanse] Gentz anbefalte Woods stikkverk også got studentene ved Berliner Bauakademie, hvor han underviste.[trenger referanse]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1756 ble han utnevnt til undersekretær til Secretary of State for the Southern Department, som opprinnelig varly William Pitt den eldre. Det var for Wood at Granville siterte et passende sted fra Homers Iliaden da han undertegnet Paristraktaten på sitt dødsleie i 1763 (Wood publiserte et essay om Homer i 1765, som fremholdt at sann kunnskap bare kan følge etter at man har hatt andledning til å evaluere sitt eget samfunn i sammenligning med andre).[trenger referanse] I 1764, på instruks fra statssekretær Halifax, beslagla Wood dokumentene til John Wilkes, som senere vant stadeserstatning fra ham på £1000 for inntrengen.

I 1761 ble Wood valgt til Member of Parliament for hertugen av Bridgewaters «pocket borough» Brackley i Northamptonshire,som han fortsatte å representere inntil sin død. Han var også Master of the Revels i Irland, og det var på et tidspunkt eykter om at han skulle bli sekretær til Lord-Lieutenant of Ireland, men embedsinnehaveren hadde motforestillinger på grunn av Woods «public and private character» og mot hans «mean birth», så dette ble det ikke noe av.[trenger referanse]

Etter sin død 9. september 1771 ble Wood begravd nær sitt hjem i Putney i en hvit sarkofag med en epitaf skrevet av Horace Walpole. Han hadde vært gift med Ann, fatter av Thomas Spottowe, og de hadde fått to sønner og én fatter. Sønnen Robert var også en MP.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Les ruines de Palmyre, autrement dite Tedmor, au desert. London (1753). UB Heidelberg
  • The ruins of Palmyra; otherwise Tedmore in the desart. London (1753). UB Heidelberg
  • Les Ruines de Balbec, autrement dite Heliopolis dans la Coelosyrie. London (1757).
  • The ruins of Balbec, otherwise Heliopolis in Coelosyria. London (1757). UB Heidelberg
  • An essay on the original genius of Homer. London (1769)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CERL Thesaurus, 9. okt. 2017, Robert Wood, cnp01441309
  2. ^ Royal Academy, 9. okt. 2017, Robert Wood, 10526
  3. ^ National Library of Australia, 9. okt. 2017, Robert Wood, 1016523
  4. ^ British Museum person-institution thesaurus, 9. okt. 2017, Robert Wood, 119667
  5. ^ http://www.historyofparliamentonline.org/volume/1754-1790/member/wood-robert-1717-71

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Summerson: Architecture in Britain 1530–1830. Pelican History of Art, 9. Auflage, Yale University Press, New Haven und London 1993, S. 380 f.
  • Unpacking Ruins: Architecture from Antiquity. Katalog der Ausstellung der Central Library der University of Otago / Neuseeland, 12. September – 28. November 2002.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]