Robert Guiscard
| Robert Guiscard | |||
|---|---|---|---|
.JPG) Robert Guiscard og hans lillebror grev Roger (sittende). | |||
| Født | 1016 Hauteville-la-Guichard | ||
| Død | 17. juli 1085 Kefallinia | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder, leiesoldat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Alberada av Buonalbergo (1051–)[1] Sikelgaita (1058–)[1] | ||
| Far | Tancred av Hauteville | ||
| Mor | Fressenda of Hauteville | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Mauger av Hauteville
William of the Principate Geoffrey of Hauteville Roger I av Sicilia Serlo I of Hauteville Drogo av Hauteville William Iron Arm Humphrey of Hauteville | ||
| Barn | 11 oppføringer
Roger Borsa[2]
Bohemond I av Antiokia Guy av Hauteville[2] Emma de Hauteville Matilde d'Altavilla Robert Scalio[2] Sybille de Hauteville[2] Olympias[2] Héria de Hauteville[2] Mabille de Hauteville[2] Constance av Sicily[2] | ||
| Gravlagt | Venosa | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Robert Guiscard (født ca. 1015 i Normandie, død antagelig 17. juni 1085 i Kefallinia) var en normannisk ridder, eventyrer og hertug av Puglia. Han deltok i gjenerobringen av det sørlige Italia og Sicilia fra bysantinerne, og ble greve (1057–1059) og deretter hertug (1059–1085) av Puglia og Calabria etter sin bror Humfred av Hautevilles død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Robert var en av de mange sønnene til adelsmannen Tancred av Hauteville, som var fra Normandie.
Fra 999 var normanniske leiesoldater stadig ofte i bysantinsk eller ulik italiensk tjeneste, og fra 1029 fikk de en fast base i Aversa, like ved dagens Napoli. Også broren William Jernarm hadde betydelige len i Sør-Italia.
Italia og Sicilia
[rediger | rediger kilde]Fra 1047 dukker Robert opp i midtre Italia, hvor han går i tjeneste for ulike italienske småfyrster. Han deltok i motstanden mot Pave Leo IXs anti-normanniske politikk, og fikk snart en sterk posisjon i Calabria. I 1057 fikk han Puglia i len som greve av sin bror Humphrey, trolig for sin innsats på normannisk side mot paven.
På denne tiden skjedde det en dramatisk endring i italiensk politikk, fordi paven, i møte med den bitre og dyptgående investiturstriden med de tyske keisere, måtte alliere seg med normannerne for å stå imot presset fra den mektige fyrsten i Tyskland. Som ledd i den nye orienteringen foretrakk paven ved Konsilet i Melfi i 1059 å utnevne Robert Guiscard til hertug av Puglia, Calabria og Sicilia. Robert gikk i Pavens tjeneste som fyrste med Pavestatens støtte. Det tok nesten 20 år reelt å erobre Sør-Italia og Sicilia fra Bysants.
Robert involverte seg også mot bysantinerne på Balkan, i allianse med kongene av Duklja (dagens Montenegro. I oktober 1081 vant normannerne og montenegrinerne en seier over Bysants i slaget ved Durazzo. Men så ble han hjemkalt for å redde Pave Gregor VII fra den tyske keiser Henrik IV utenfor borgen Castel Sant'Angelo i Roma. To år senere døde han derimot av feber på øya Kefallonia under et felttog mot Bysants.
Robert Guiscard ble en avgjørende eksponent for å utbre og befeste katolisismen i Sør-Italia og Sicilia, hvor den østlige, bysantinske ortodoksien hadde fått utvikle seg før gjenerobringen. Hans sønn Roger Borsa etterfulgte Robert som hertug, mens den mindre vellykkede sønnen Guy av Hauteville deltok ved den katastrofale Beleiringen av Antiokia 1097–1098, under Det første korstoget.