Roger Borsa
| Roger Borsa | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1060 Campania | ||
| Død | 22. feb. 1111 Salerno | ||
| Beskjeftigelse | Militær |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Adele av Flandern (1090–)[1] |
||
| Far | Robert Guiscard[2] | ||
| Mor | Sikelgaita[2] |
||
| Søsken | 6 oppføringer
Sybille de Hauteville, Emma de Hauteville, Matilde d'Altavilla, Robert Scalio, Bohemond I av Antiokia, Guy av Hauteville
|
||
| Barn | Vilhelm II av Puglia, Guillaume de Gesualdo, Marc de Hauteville[2] |
||
| Nasjonalitet | Duchy of Apulia and Calabria |
||
| Gravlagt | Salerno Cathedral |
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Roger Borsa (født 1060/1, død 22. februar 1111) var en normannisk hertug.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Robert Guiscard, den normanniske adelsmannen som erobret store deler av Sør-Italia og Sicilia, og etterfulgte ham som hertug av Puglia og Calabria. Hans mor var Roger Guiscards andre hustru, Sichelgaita fra en lombardisk fyrsteslekt.
Roger hadde imidlertid ikke de samme evner som sin far, og hans regjeringstid var preget av anarki, på grunn av stridigheter mellom normanniske lensmenn. Hans ambisiøse mor sørget for at han allerede i 1073, mens faren lå syk, ble utpekt som tronfølger i stedet for Robert Guiscards sønn fra første ekteskap, Bohemond.
...Roger—med tilnavnet Borsa, pengepungen, på grunn av sin tidlige uvane med å telle og atter telle sine penger. Han var en svak og nølende trettenårig, som ga inntrykk av at en barndom som var tilbrakt med Robert og Sichelgaita hadde vært for mye for ham.
...Roger—med tilnavnet Borsa, pengepungen, på grunn av sin tidlige uvane med å telle og atter telle sine penger. Han var en svak og nølende trettenårig, som ga inntrykk av at en barndom som var tilbrakt med Robert og Sichelgaita hadde vært for mye for ham.
Rogers fetter Abelard av Hauteville var den eneste normanniske adelsmann som protesterte på at Roger ble utpekt i 1073, da han anså seg selv for å være den riktige arvingen til hertugdømmet. Robert Guiscard kom imidlertid over sykdommen og regjerte i ytterligere 12 år. Roger deltok i farens felttog i Hellas i 1084-85 og han var til stede da Robert Guiscard døde 17. juli 1085 i Kefallinia. Det var meningen at Bohemond skulle arve de greske besittelsene, og Roger de italienske. Men da faren døde, var Bohemond i Italia (Salerno), mens Roger altså befant seg ved farens dødsleie i Hellas.
Roger vendte da sammen med sin mor raskt tilbake til Italia, og med støtte fra sin onkel Roger I av Sicilia, ble han anerkjent som hertug i september. Hans lombardiske røtter gjorde ham mer attraktiv på hertugtronen for sin onkel enn halvbroren. Bohemond gjorde imidlertid opprør, og inntok byene Oria, Otranto og Taranto. Men brødrene sluttet fred i 1086, og regjerte sammen et år før Bohemond igjen gjorde opprør og tok blant annet byene Benevento, Canosa di Puglia, Capua og Lucera etter beleiringer. Etter megling fra pave Urban II ble det igjen sluttet fred mellom brødrene.
Roger sørget for byutvikling i Puglia gjennom en aktiv byplanlegging. I 1090 oppmuntret han, sammen med pave Urban II, Bruno av Köln, den senere stifteren av Karteuserordenen å akseptere utnevnelsen til erkebiskop av Calabria.
I 1092 giftet Roger Borsa seg med Adele av Flandern, som var enken etter Knut den hellige. Med henne fikk han sønnen Vilhelm som etterfulgte ham som hertug. Vilhelm var imidlertid like svak som sin far, og da han døde barnløs, gikk hertugdømmet over til fetteren, Roger II av Sicilia, og dette ble forenet til Kongedømmet Sicilia.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p16224.htm#i162240, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ferdinand Chalandon: Histoire de la domination normande en Italie et en Sicile. A. Picard, Paris 1907.
- John Julius Norwich: The Normans in the South (1016-1130). Longmans, London 1967.
| Forgjenger: Robert Guiscard |
Hertug av Puglia |
Etterfølger: Vilhelm II |