Robert Dinesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Dinesen
Portrait of Robert Dinesen (1904 or 07) by Gustav Borgen. NFB.25993.jpg
Robert Dinesen portrettert hos Gustav Borgen i Kristiania under ett av sine opphold i Norge.
FødtRobert Theodor Louis Camillo Dinesen
23. oktober 1874
København[1]
Død8. mars 1972 (97 år)
Berlin[1]
Ektefelle Marie Dinesen
Johanne Dinesen
Margarete Schön
Beskjeftigelse regissør,
manusforfatter,
skuespiller
Nasjonalitet dansk
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Robert Theodor Louis Camillo Dinesen (også Robert Reinert født 23. oktober 1874, død 8. mars 1972) var en dansk filmregissør, manuskriptforfatter og skuespiller.

Biografi[rediger | rediger kilde]

SitatDet var min manns styrke som regissør, da han kom her til Tyskland, at han selv kunne spille alle roller, at han var så praktfull en skuespiller. (...) han kunne få oss skuespillere til å se det menneskelige i enhver rolle, stor eller liten. Det var hans ubønnhørlige kunstneriske alvor, som hevet filmen fra gjøgleri til å være kunst"Sitat
Familiejournalen, 6. august 1968

Robert Dinesen var utdannet som sanger hos Vilhelm Herold og som skuespiller hos Nicolai Neiiendam. Han debuterte på Dagmarteatret i 1894 og spilte på flere forskjellige teatre i Norden fram til 1913; Dagmarteatret 1894-1905, Det ny Teater 1908/1909, Dagmarteatret 1909/10, Casino 1911/12, Det ny Teater 1912/13.

I 1910 debuterte han som filmskuespiller i den oppsiktsvekkende og banebrytende filmen Afgrunden – hvor også Asta Nielsen og Poul Reumert debuterte. Året etter kom han til Nordisk Film hvor han i 1912 begynte å regissere filmer. Det dreier seg omkring 70 film for Nordisk Film i perioden 1912 til 1917. I 1918 kom han til det svenske Palladium som var et datterselskap til AB Skandinavisk Filmcentral, hvor han iscenesatte to filmer: Jefthas dotter (1919) og Ödets redskap (1922) – den sistnevnte ble først vist flere år etter den var blitt produsert, da den ble ansett for å være for dårlig, og etter filmen ble Robert Dinesen også sagt opp.

I 1920 ble han headhuntet til Tyskland av den tyske filmregissøren og produsenten Joe May. Her arbeidet han i Berlin hos May-Film (fire filmer), Projektions-AG Union (PAGU), Phoebus-Film AG, Fery-Film GmbH, Maxim-Film Gesellschaft Ebner & Co. og Universum Film AG (UFA) og produserte omkring 15 filmer som han hadde stor suksess med. Seinere lavede han også lidt filmarbeide i Frankrike, men da han ville tilbake til Berlin var nazistene kommet til makten og Dinesen ville ikke la seg knekke av propagandaminister Joseph Goebbels.

SitatKun i fullkommen frihet og selvstendighet kan man arbeide skapende. Filmen er noe, man skal gå til med hjerte og lyst - og det har jeg kun, når jeg er helt fri og har hele ansvaret. Jeg har aldri tålt utenforstående i mitt atelier, når jeg satte i scene, produsentene har alltid gitt meg blankofullmakt - nettopp fordi jeg var vant til ikke at ødsle med tid, materiale og penger - og nå skulle jeg finne meg i, at et propagandaministerium skulle gi meg direktiver? Næh, min herre! Siden den dag har jeg ikke filmet og ikke spillet "Sitat
– intervju i Aftenbladet, 5. mars 1951

Han sluttet da med å regissere filmer og konsentrerte seg fra da av i stedet om å male.

Robert Dinesen var sønn av Edvard Dinesen og Eline Jensen. Han var gift første gang med skuespillerinne Marie Dinesen (1877–1935), andre gang med skuespillerinnen Johanne Dinesen (født 1882) og tredje gang med den tyske skuespillerinne Margarete Schön (1895 – 1985). Han bodde i Berlin inntil sin død i 1972. Robert Dinesen var far til forfatteren Kirsten Thomsen (født 11. juli 1900) og Eli Westermann.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Som skuespiller[rediger | rediger kilde]

  • Afgrunden (som Knud Svane, prestesønn, ingeniør; regissør Urban Gad, 1910)
  • De fire Djævle (som Fritz, Robert Dinesen, Carl Rosenbaum; regissør Alfred Lind, 1911)
  • En Bryllupsaften (som brudgom, Johan; regissør Einar Zangenberg, 1911)
  • Den farlige Leg (som Erik, overlærerens sønn; ukjent regissør, 1911)
  • Ungdommens Ret (som Ove Søtoft, hoffjegermesterens sønn; regissør August Blom, 1911)
  • Det farlige Spil (som Løytnant Roberts; regissør Eduard Schnedler-Sørensen, 1912)
  • Guvernørens Datter (som Løytnant Petrowitsch; regissør August Blom, 1912)
  • Brilliantstjernen (regissør August Blom, 1912)
  • Hans første Honorar (regissør August Blom, 1912)
  • Hjærternes Kamp (som Albert Malm, høyesterettsadvokat; regissør August Blom, 1912)
  • Montmartrepigen (som James, maler; ukjent regissør, 1912)
  • Den Stærkeste (regissør Eduard Schnedler-Sørensen, 1912)
  • Den kære Afdøde (som Kunstmaler Otto Bang; regissør Eduard Schnedler-Sørensen, 1912)
  • Den sorte Kansler (som Løytnant Groblewsky, Feodoras forlovede; regissør August Blom, 1912)
  • Vampyrdanserinden (som Oscar Borch, Silvias dansepartner; regissør August Blom, 1912)
  • Dødens Brud (som Tage Hennings, cand. jur, Aases forlovede; regissør August Blom, 1912)
  • Paa Vildspor (ukjent regissør, 1913)
  • Flugten gennem Luften (regissør August Blom, 1913)
  • Den tredie Magt (som Grev von Hintz; regissør August Blom, 1913)
  • Dyrekøbt Venskab (som Ralf, offiser; regissør August Blom, 1913)
  • Hans vanskeligste Rolle (som Grev von Pfalz; regissør August Blom, 1913)
  • En Skuespillers Kærlighed (regissør Martinius Nielsen, 1920)

Som regissør[rediger | rediger kilde]

  • Springdykkeren (1912)
  • To Rivaler (1912)
  • Lynstraalen (1912)
  • Den glade Løjtnant (1912)
  • Atlantis – som assisterende regissør
  • Den store Operation (1913)
  • Strejken paa den gamle Fabrik (1913)
  • Dramaet i den gamle Mølle (1913)
  • Døvstummelegatet (1913)
  • Scenen og Livet (1913)
  • Under Blinkfyrets Straaler (1913)
  • Broder mod Broder (1913)
  • Moderen (1914)
  • Amors Krogveje (1914)
  • Hammerslaget (1914)
  • Helvedesmaskinen (1914)
  • Inderpigen (1914)
  • Tøffelhelten (1914)
  • Den skønne Ubekendte (1914)
  • Millionær for en Dag (1914)
  • Arbejdet adler (1914)
  • Et Kærlighedsoffer (1914)
  • Mit Fædreland, min Kærlighed (1915)
  • En Død i Skønhed (1915)
  • En Skæbne (1915)
  • Zigøjnerblod (1915)
  • I Farens Stund (1915)
  • Naar Hævngløden slukkes (1915)
  • Doktor X (1915)
  • Midnatssolen (1916)
  • Malkepigekomtessen (1916)
  • Det gaadefulde Væsen (med Lau Lauritzen Sr.; 1916)
  • Lyset og Livet (1916)
  • Mumiens Halsbaand (1916)
  • Letsindighedens Løn (1916)
  • For sin Dreng (med Alexander Christian; 1916)
  • Maharadjahens Yndlingshustru I (1917)
  • Hotel Paradis (1917)
  • Hjertekrigen paa Ravnsholt (1917)
  • Favoriten (1917)
  • Sfinxens Hemmelighed (1918)
  • Mands Vilje (1918)
  • En Fare for Samfundet (1918)
  • For Barnets Skyld (1918)
  • I Opiumets Magt (1918)
  • Gar el Hama V (1918)
  • Hendes Hjertes Ridder (1918)
  • Hjerteknuseren (1918)
  • Luksuschaufføren (1918)
  • Hvorledes jeg kom til Filmen (1919)
  • Jefthas dotter (1919) (svensk)
  • Ödets redskap (1922) (svensk)
  • Tabea, stehe auf! (1922) (tysk)
  • Tatjana (1923) (tysk)
  • Thamar das Kind der Berge (1924) (tysk)
  • Malva (1924) (tysk)
  • Claire (alternative title: Die Geschichte eines jungen Mädchens; 1924) (tysk)
  • Wenn die Liebe nicht wär'! (1925) (tysk)
  • Im Namen des Kaisers (1925) (tysk)
  • Die Feuertänzerin (1925) (tysk)
  • Ariane im Hoppegarten (1928) (tysk)
  • Die Hölle der Jungfrauen (1928) (tysk)
  • Der Weg durch die Nacht (1929) (tysk)

Som både regissør og skuespiller[rediger | rediger kilde]

  • Manden med Kappen (som Robert Sperling, lege, 1913)
  • Den kvindelige Dæmon (som Oliver, politiløytnant; 1913)
  • Hjælpen (som Axel Pfalz, maler og billedhugger; 1913)
  • Djævelens Datter (som Gabriel Toqurni, billedhugger; 1913)
  • Gar el Hama III (som Løytnant Erskin; 1914)
  • Om Kap med Døden (som Kobel, husmann; 1915)
  • Kvinden han frelste (som Philippe de Gardien, godseier; 1915)
  • For Lykke og Ære (som George Dupont, departementsjefens sønn; 1915)
  • Den sidste Nat (som Poul Wilde, billedhugger; 1915)
  • For hendes Skyld (som James Josty; 1916)
  • Blandt Samfundets Fjender (som Harald Bagger, ekspedient; 1916)
  • Kornspekulantens Forbrydelse (som Dr. Elsner, astronom; 1916)
  • Gar el Hama IV (som Sam Blinkton, detektiv; 1916)
  • Den ny Rocambole (som Aksel Greiber, lege; 1917)
  • De skraa Brædder (som Hans Funk, fullmektig; 1918)
  • Kammerpigen (som Henrik Bugge, godseier; 1918)
  • Gøglerbandens Adoptivdatter (som Walter Murray, sekretær; 1919)
  • Konkurrencen (som Vagn Martens, lege; 1919)
  • Livets Omskiftelser (som Teggy, Hamiltons sønn; 1919)

Som manusforfatter[rediger | rediger kilde]

  • Die Feuertänzerin (1925)
  • Wenn die Liebe nicht wär'! (1925)
  • Malva (1924)
  • Tatjana (1923)
  • Om kap med døden (1915)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 14. aug. 2015, 1062467159

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]